Valgte å droppe ut av videregående skole

Kristina Borgen (25) tok en pause fra skolen, og valgte å droppe ut av videregående i begynnelsen av VG1.

Kristina Borgen (25) tok en pause fra skolen, og valgte å droppe ut av videregående i begynnelsen av VG1. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Kristina Borgen (25) forteller hvordan hun opplevde å måtte ta en pause fra skolen.

DEL

I dag er det mange som bestemmer seg for å droppe ut av videregående opplæring. Manglende motivasjon og uvitenhet er bare noen av grunnene til at ungdommer velger å droppe ut.

Kristina Borgen (25) har vært gjennom denne prosessen, og deler sine erfaringer.

LES OGSÅ: Rådgiver: – Elevenes eget ansvar hva de bedriver skoletiden med

Lei av teori og lesing

Borgen er en av mange som har tatt valget om å ta seg en pause fra skolen. Det ble klart for henne omtrent rett etter skolestart i første året på videregående skole.

– Jeg var veldig lei av skolen allerede etter 10. klasse, og hadde heller lyst til å drive med andre ting. Alt var aktuelt så lenge det ikke inneholdt lesing, sier Borgen.

Hun likte seg ikke på skolen, og er nok ikke den eneste. Det er flere som har det på denne måten, og mange havner utenfor de vanlige kompetansemålene fordi de foretrekker å lære på en annen måte enn den teoretiske.

For mange tar teorien overhånd i skolen, og det blir for mye bøker og teori.

For mange tar teorien overhånd i skolen, og det blir for mye bøker og teori. Foto:

Borgen mener det er viktig å ha støtte fra andre rundt seg når man tar et valg som dette.

Selv forteller hun at moren hennes alltid støttet henne i valget, og det gjør en situasjon som dette vesentlig enklere å gå gjennom.

LES OGSÅ: Mat, film, bil eller musikk?

Brukte pausen på hest

Borgen hadde allerede tenkt seg ut en plan for hva hun ville gjøre i friperioden sin; hun ville jobbe med hest.

– Jeg skaffet meg en praksisplass på Lunner ridesenter. Der jobbet jeg syv dager i uken, og jeg bodde på stedet, forteller hun.

I de 10 månedene hun jobbet der fikk hun støtte fra Nav i form av dagpenger. Hun jobbet til sammen to år med hester, samtidig som hun prøvde å ta opp noen fag som privatist.

Etter disse to årene begynte hun på skolen igjen, og fullførte tre fag. Nå mangler hun kun to eksamener som hun skal ta opp til våren.

LES OGSÅ: – Viktig for unge å ta bevisste valg

Tungt å begynne på igjen

– Det var nok riktig beslutning for meg å droppe ut da jeg gjorde det, men på en annen side angrer jeg litt på at jeg ikke valgte en annen studieretning som jeg kanskje hadde klart å fullføre, mener Borgen.

Hun kan opplyse at hun ikke anbefaler andre å gjøre det samme som henne.

– Det er ikke så lett å gå tilbake til skolebenken etter ett eller to friår, sier hun.

Videre forteller hun at dersom man ikke er klar for å fortsette med mange år skole eller er usikker på hva man skal velge, kan det være lurt å velge en linje som ikke bare har teori, men som man likevel får studiekompetanse av.

På denne måten er det lettere å fullføre skolen uten å droppe ut, og man ender opp med å ha et grunnlag for videre læring eller jobb.

LES OGSÅ: – Vi venter på en «ny» skole

 

Slik blir du motivert

Kraftcentralen forklarer hvordan ulike faktorer påvirker motivasjonen vår.

Tirsdag 27. oktober fikk Ringerike videregående skole besøk av Kraftcentralen som holdt et foredrag om motivasjon.

Rommet var fullt, det var stor interesse for å høre på de to mennene som er opptatte av å styrke ungdommens psyke.

Ungdommer i fokus

Kraftcentralen består av mentaltrener Stig-Endre Tryggestad Elvevoll og veileder Tor Kristian Sørensen. De har hovedfokus på ungdom under videregående opplæring, og å få fram den enkeltes fulle potensial.

På foredraget fikk elevene lære om hva motivasjon er, hva som er årsaken til demotivasjon, og hva som skjer med kroppen fysisk som psykisk når man jobber for mye eller for lite.

Motivasjon handler om både indre og ytre drivkraft, som kan deles inn i fire faktorer: personer, situasjonen, oppgaven, og resultatets verdi. Dette er med på å påvirke valgene våre.

Man må finne den perfekte fordelingen av krav og ressurser; Arbeidsmengden må ikke bli for stor, men for lite å gjøre blir fort kjedelig. Man må kunne se an arbeidsmengden i forhold til hvem man er som person − de mentale og fysiske kravene kan ikke bli for store, ei heller for lave.

LES OGSÅ: Det sa stopp. Jeg ville ikke innse det.

En balansekunst

Elevene ble vist en tabell som framstilte hva det var man kunne oppnå dersom man kombinerte feil eller riktig. Blant annet kan en kombinasjon mellom for liten arbeidsmengde med for lavt nivå, kunne risikere apati eller likegyldighet hos en person.

Om man klarer å balansere kravene og ressursene spiller også inn på helsen eller energinivået ditt. Høye krav som ikke er egnet for kroppen din kan i det lange løp påvirke helsen og resultere i «burn out» eller verre. Man blir sliten av å prøve for hardt for lenge.

Hvis man skal prøve å oppnå en spesiell ting eller har et mål er det viktig å ikke gå for hovedprisen med en gang, og risikere å ta seg vann over hodet. Sett deg delmål, og litt etter litt er ikke hovedmålet ditt så langt unna.

LES OGSÅ: «Bare» samfunnsfag, språk og økonomi

Finn motivasjon

Du må klare å sette dine egne mål og ta hensyn til deg selv. Ikke sammenligne deg med andre og tenke over hvor mye bedre de gjør det enn deg, for de har mest sannsynlig et helt annet problem.

Nøkkelen til så mangt sies å være selvtillit, og det er ikke annerledes med motivasjonen heller. Hvis du tror på deg selv og vet at du klarer det, kommer lysten til å løse oppgaver og øve mest sannsynlig til å bli større.

Har du noen gang hørt at det er de små tingene som gjør livet bra? Sånn kan det ofte virke.

LES OGSÅ: Anonym retting avslørte ingen trynefaktor

Dagens seier

Gå gjennom hendelsene som har skjedd i løpet av dagen, og bestem deg for en ting som du ser på som dagens høydepunkt.

Dette kan du gjøre hver dag, og når du tenker tilbake er poenget å se tilbake på de positive minnene. Her anbefaler Kraftcentralen at du skriver ned høydepunktene i en liten notisbok.

Og sist, men ikke minst, er det de «små seirene» som man skal tenke på.

Det er ikke alltid ting ender som du hadde forestilt deg, men hvis du tenker tilbake på alt du har klart å oppnå, små som store saker, blir det ikke like bittert dersom noe skulle skjære seg.

LES OGSÅ: – Morsomt å føle at man har løftet yrkesfag

Artikkeltags