«Manne seg opp» og «løpe som en jente» – det kjønnsdelte språket vårt

SPRÅK: Pulsskribent Helene Mala Haga er fascinert av de små detaljene man kan plukke opp i en tekst.

SPRÅK: Pulsskribent Helene Mala Haga er fascinert av de små detaljene man kan plukke opp i en tekst. Foto:

Av

På kvinnedagen var jeg på foredraget om kvinner, menn og språk med Helene Uri. Der snakket hun om forskjellen på hvordan kvinner og menn snakker og omtales, som en introduksjon til boken hennes ved samme tittel.

DEL

PulsDet er mange kjønnsdelte sider ved språket vårt vi ikke legger merke til.

Noe som virkelig fascinerte meg var de små detaljene ved en tekst hun hadde plukket opp, og da samlet på til boken sin.

For eksempel når man omtaler en kvinnelig lege skrives det ofte kvinnelig lege, men hvis det er en mannlig lege skrives det kun lege. Er ikke det rart?

Etter så mange år har jeg lest og lest og oversett disse ordene, fordi det alltid har vært en naturlig del av det norske språket. Men etter alle de eksemplene hun kom med, fikk jeg mange a-ha opplevelser.
 

Noe som overrasket meg, var da Uri sa at i en tekst som menn skriver, snakker de 90 prosent om menn, men kun 10 prosent om kvinner. I en tekst som kvinner skriver, snakker de 50 prosent om menn og 50 prosent om kvinner.

Etter foredraget måtte jeg ha den nye boken hennes «Kvinner, menn og språk». Jeg har lest ganske mye av den allerede, og ganske tidlig i boken kommer hun med en rekke eksempler. I det dagligdagse språket vårt er det mye snakk om menn. For eksempel nordmann og mannskap. Til og med mange gatenavn er oppkalt etter menn og veldig få etter kvinner.

Noe Uri nevnte, som jeg blir litt frustrert over er når vi sier «manne seg opp» og «løpe som en jente». Det er jo ikke sånn at alle jenter løper sakte, og alle menn er tøffe, som vi skal ha det til.

Yrker er også kjønnsdelt. Brannmann, politimann, forretningsmann. Vi hadde jo ordet helsesøster, men det ble byttet til helsesykepleier. Hva med yrkene som har ordet mann i seg, hvorfor kan ikke de bli endret til et yrkesnavn som ikke har verken ordet kvinne eller mann i seg?

Kort og greit sagt, foredraget og boken til Helene Uri var virkelig en tankevekker for meg, og boken anbefaler jeg alle å lese! For det er virkelig mange kjønnsdelte aspekter ved det norske språket vi ikke legger merke til, men som det bør legges merke til.

Selv om Norge er et av verdens mest likestilte språk, har vi nok litt å ta igjen på den språklige delen.

Så neste gang du leser eller sier noe, prøv å legge merke til alle de ordene som vi sier eller skriver, og ikke minst, hvem som sier det!

Artikkeltags