– Øya i seg selv er en stor nok påminnelse

Joakim Pedersen (18) og Line Jahn Øverby (18) mener at vedtaket om å ha minnesmerke etter 22. juli på Sørbråten er uønsket av de lokale.

Joakim Pedersen (18) og Line Jahn Øverby (18) mener at vedtaket om å ha minnesmerke etter 22. juli på Sørbråten er uønsket av de lokale. Foto:

Artikkelen er over 4 år gammel

Mange mente at 22. juli var et angrep på ungdommen. For to lokale ungdommer oppleves et minnesmerke på Sørbråten mer som en brutal påminnelse, framfor en trøst.

DEL

PulsLine Jahn Øverby (18) bor på Utstranda, og dermed ikke langt unna Sørbråten der det vedtatte minnesmerke skal plasseres. Hun er medlem i Utstranda Vel og mener at de lokale har blitt overkjørt i denne saken. Selv har hun slektninger som var med å redde ungdommer dagen som minnesmerket skal markere.

LES OGSÅ: Stabell: – Utstranda er Norges mest traumatiserte boligområde

Saksmål mot staten

For to uker siden vedtok kommunestyret i Hole å støtte velforeningens søksmål mot staten med 25.000 kroner. Det vil si at dersom velforeningen vinner fram, kan Sørbråten-vedtaket bli omgjort.

Line synes det er kjempebra at kommunen er engasjert i saken, men at de lokale bør få ha en enda tydeligere og sterkere stemme rundt dette temaet.

– Jeg mener at politikerne bare har tatt saken i egne hender uten at vi lokale kan få sagt meningene våre. Regjeringen viser utrolig lite hensyn til oss lokale som hjalp de unge denne dagen, forteller Line.

LES OGSÅ: Brede Johbraaten: - Vi skal leve med dette i generasjoner

Leve med, ikke i minnene

Joakim Pedersen (18) støtter kampen de lokale kjemper for å forhindre det vedtatte minnesmerket på Sørbråten, selv om han ikke selv er medlem av Utstranda Vel.

Slik skal minnesmerket på Sørbråten se ut. Illustrasjon: Jonas Dahlberg

Slik skal minnesmerket på Sørbråten se ut. Illustrasjon: Jonas Dahlberg

Han er sterkt imot minnesmerket på Sørbråten, som han mener kun vil være til gevinst for turister.

– Velforeningen har tatt opp en kamp som de aller fleste støtter her på Utstranda. Dette er en kamp som handler om respekt ovenfor de menneskene som vil leve med minnene, men ikke i dem, vektlegger Joakim.

Joakim forteller videre at han er ekstremt takknemlig over velforeningens arbeid for å forhindre byggingen på Sørbråten.

– Det gir et håp om at minnesmerket skal bli plassert et sted hvor det ikke blir en daglig påminnelse på tragedien, forteller Joakim.

– Det vil være en mindre belastning for de lokale, og det helhetlige resultatet vil bli bedre.

Line Jahn Øverby (18) om minnesmerke langs hovedveien

LES OGSÅ: Uvisst om rettssak utsetter minnesmerke

En brutal påminnelse

Line forteller at selv om et minnesmerke for å vise respekt til de pårørende og til minne om ofrene er en politisk beslutning hun støtter, så ønsker hun ikke den løsningen regjeringen har vedtatt.

– Det vil bli utrolig trist å måtte kjøre forbi der og konstant bli minnet på de forferdelige hendelsene som skjedde. Utøya i seg selv er et minne, legger Line vekt på.

Hun hadde foretrukket om de i stedet hadde satt opp en stein eller lignende med alle de omkommende sine navn, der hvor steinen står i dag med utsikt over Utøya.

Joakim er enig i at minnesmerket bør bli plassert et sted hvor det ikke fungerer som en påminnelse for dem som allerede er preget for livet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Det vil bli utrolig trist å måtte kjøre forbi der og konstant bli minnet på de forferdelige hendelsene som skjedde. Utøya i seg selv er et minne, sier Line Jahn Øverby (18).

– Det vil bli utrolig trist å måtte kjøre forbi der og konstant bli minnet på de forferdelige hendelsene som skjedde. Utøya i seg selv er et minne, sier Line Jahn Øverby (18). Foto:

Øya i seg selv er et minne

– For de fleste pårørende i nærheten er regjeringens forslag svært lite ønsket. Det at vi ikke skal få lov til å ta del av saken synes jeg er utrolig trist. Staten burde være evig takknemlig for den heltemodige innsatsen mange av de lokale la ned 22. juli, forteller Joakim.

Han støtter dermed forslaget om å ha minnesmerke langs hovedveien.

– Det vil være en mindre belastning for de lokale, og det helhetlige resultatet vil bli bedre. Øya i seg selv er en stor nok påminnelse, avslutter Line.

LES OGSÅ: Symbolsk støtte til rettssak: – Det forutsettes at dette er en engangsstøtte

Langvarig prosess

I mars besluttet Regjeringen at det omstridte, nasjonale minnestedet etter terroren 22. juli 2011 skal stå klart på Sørbråten i Hole i 2017.

Lederen for Den nasjonale støttegruppa etter 22. juli-hendelsene, Lisbeth Kristine Røyneland, sa da at hun var fornøyd med at beslutningen var tatt.

– Det har vært viktig for oss å få minnestedene på plass. Vi trenger et sted å gå for å sørge og minnes i årene som kommer. Vi i støttegruppa har god dialog med departementet, og en lang prosess over flere år mener vi ingen er tjent med. Det er godt at vi slipper å markere fem år uten en avgjørelse i denne saken, sa Røyneland.

Lokalbefolkningen og Foreningen Utstranda velforening varslet allerede i fjor sommer at de ville gå rettens vei dersom planene for minnesmerket ikke endres, og skal ha samlet inn penger til dette. De har også foreslått at minnesmerket skal plasseres et annet sted i området.

Opprinnelig skulle minnesmerket stå ferdig 22. juli 2015, men det ble utsatt med ett år. Det skjedde etter protester fra beboerne i området og en psykososial rapport som kartla påvirkningen minnesmerket ville ha på dem.

Flere av de nærmeste naboene, som selv deltok i redningsarbeidet 22. juli, har tidligere vært svært kritiske til å få en permanent påminnelse om terrorhandlingene i sitt eget nærområde.

Etter protestene fra lokalbefolkningen ble prosessen utsatt og klaget inn til Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I januar opplyste Statsbygg at planene nok en gang var utsatt grunnet departementets arbeid med reguleringsplanen. (Kilde: NTB)

LES OGSÅ: Jørgen Moe: Vi må aldri glemme det som skjedde på Utøya 22. juli

Artikkeltags