Politisk nestleder i Elevorganisasjonen i Buskerud, Rebekka Naomi Andersen (17), er en av hovedarrangørene til streiken, som har blitt utsatt til 8. juni.

– Vi ønsker at så mange som mulig deltar i elevstreiken, for å vise regjeringen hvor tomme skolene kommer til å bli dersom den nye regelen innføres, forteller hun.

LES OGSÅ: Den urettferdige fraværsgrensa

Urealistisk

Hilde Palerud (17), leder for Ringerike og Hole Unge Høyre, mener norsk elever ikke bør frykte fraværsgrensa.

– Den norske skolen handler om mer enn å møte opp på prøver det er like viktig å møte opp til undervisningen, forteller Hilde.

Rebekka peker på at fraværsgrensa stiller et urealistisk dokumentasjonskrav.

– Legekontorene har ikke kapasitet til å gi legeerklæring til de som sliter med menssmerter eller forkjølelser. For å hjelpe elever som sliter, kanskje spesielt psykisk, så må man heller bevilge midler for å styrke helsetjenesten. Eleven må ha tilgang til helsesøster, spesialpedagoger og psykologer som kommuniserer godt og kartlegger situasjonen. Det er viktig å se på årsaken til skulk, og prøve å få motivasjonen til disse elevene tilbake ved å legge om undervisningen slik at hver enkelt elev får den tilpassede opplæringen de har krav på, forklarer Rebekka.

Hilde er enig i at regjeringen vil føre høye krav til hva som er dokumentert fravær, men mener det kun vil ramme de som skulker.

– Man skal kunne sende en melding til helsesøster den dagen du er syk, og man trenger ikke legeerklæring. Videregående i dag er valgfritt, men det er ikke valgfritt om du møter opp i timene eller ikke, vektlegger Hilde.

LES OGSÅ: – Finn løsninger for de svake først

Rektorene er usikre

Rektor ved Ringerike Videregående Skole, Ragnvald Lien, forteller at skolen har et ønske om å redusere udokumentert fravær, for å gi større grunnlag for vurdering og likebehandling.

– På en annen side kan vi frykte at fraværsgrensa kan virke demotiverende i læringsprosessen, og bidra til lavere gjennomføring, forteller Lien.

Olav Bråten, rektor ved Hønefoss Videregående skole, er tydelig på at alle elever er forskjellige, men mener at alle elever som takker ja til skoleplass ønsker å ta del i skolehverdagen.

Rektor Styrkår Dramstad forteller at den nye fraværsgrensa har vekket sterke reaksjoner blant lærerne og elever på Tyrifjord skole.

– Mange elever opplever situasjoner som ikke er like lett å dokumentere, som depresjon, kjærlighetssorg og problemer hjemme.

– Til slutt kan vi bare håpe at fraværsgrensa styrker formålet med norsk skole, nemlig læring. sier Dramstad avslutningsvis.

LES OGSÅ: Ung protest mot bortegrense

En utfordring for psykisk plagede

Psykolog Amund Bjerke fra Hønefoss mener fraværsgrensa vil kunne ramme psykisk plagede, ettersom fraværet kun er gyldig dersom man har legeattest eller en psykolog som bekrefter vedkommendes psykiske tilstand. Dermed vil fraværsgrensa være en utfordring for psykisk syke som står utenfor et slikt system.

Bjerke frykter dessuten at fraværsgrensa kan gjøre at elever som sliter vil føle et enda større press på seg.

– Elever som har psykiske vansker vil ofte vise symptomer som overdreven unnvikelse, konsentrasjonsvansker, lite energi og søvnvansker. Dersom eleven ikke går til psykolog eller er en del av dette systemet, er det fort at eleven overskrider fraværsgrensen. Dessuten kan disse symptomene være et hinder fra å søke hjelp, forteller han.

Bjerke poengterer også at det kan være vanskelig å skille mellom fravær på grunn av psykiske lidelser og skulk grunnet skoleleihet.

Skulk kan forebygges

Han legger vekt på at skulk kan oppstå på grunn av lav motivasjon og manglende opplevelse av mening av utdanning. Da mener han at det er viktig med bedre rådgivning, tettere oppfølging, et bedre klassemiljø og bedre kvalitet på undervisningen.

– Dessuten viser det seg at elever som har høyt fravær ofte bruker medier til langt på natta, som kan skape store søvnvansker. For mange kan det være snakk om en form for avhengighet og foreldre trenger kanskje å bevisstgjøres at dette er et vanlig, utbredt problem. Mange elever trives heller ikke med mye teori, og dermed bør skolen kanskje vurdere praktiske fag høyere.

Hva er gyldig fravær?

Avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Cathrine Børnes, forteller at hensikten med fraværsgrensen er å motivere elevene til en jevn innsats på skolen, og for å forhindre skulk.

– Fravær som derimot kan dokumenteres, som legeattest, vil ikke telles med i fraværsgrensen. Dette gjelder også hvis du har dokumentert velferdsgrunner, arbeid som tillitsvalg, politisk arbeid, hjelpearbeid, lovpålagt oppmøte eller representasjon i arrangement på nasjonalt og internasjonalt nivå. Fravær på inntil to dager knyttet til religiøse høytider utenom Den norske kirke teller med. Dokumentert fravær som følge av psykisk sykdom kan unntas fra fraværsregelen. Kjøretimer derimot, er ikke et unntak fra fraværsregelen, ettersom det ikke er en del av opplæringen i videregående skole, forteller Børnes.

LES OGSÅ: Kjære politikere, når skal dere lytte?