Henrik Hagen (16) er for fraværsgrensa, og synes elever i dag er sløve.

– Når det ikke er en grense for hvor mye man kan være borte, utnytter man ofte muligheten til å ikke møte opp. Det er viktig å stille tydelige krav og forventninger til elevene, sier han.

LES OGSÅ: Valgte å droppe ut av videregående skole

Går utover de svakeste

Hanne Andersen Tronerud (16) er på sin side imot en fraværsgrense som skal være så lav som 10 prosent.

– Det kan være andre grunner til at det kan være vanskelig å møte opp på skolen, som for eksempel psykisk lidelse, sier Hanne, som mener at dersom man har en slik fraværsregel vil det være lite motiverende å komme på skolen.

Fraværsgrensa

Hvis en elev er borte i mer enn 10 prosent av timene i et fag, skal han eller hun i utgangspunktet ikke få halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter i faget.

Fraværsgrensen gjelder timefravær i enkeltfag, ikke elevenes totale fravær.

Selv om en elev har mer enn 10 prosent fravær i et fag, kan han eller hun likevel få halvårsvurdering med karakter og standpunktkarakter om fraværet skyldes spesielle grunner.

Eleven må dokumentere fraværet for å få det unntatt.

Eleven skal få et varsel om han eller hun står i fare for å ikke få karakter på grunn av fravær.

Henrik er veldig tydelig på at når man har et så bra utgangspunkt som det man har i Norge, burde man gripe de mulighetene man har.

Dermed burde det ikke være noe problem i å ha en slik grense.

LES OGSÅ: Rådgiver: – Elevenes eget ansvar hva de bedriver skoletiden med

Vil forebygge høyt frafall

– Jeg tror ikke det er så mange elever som skjønner hva det innebærer å være mye borte fra skolen, og hvilke konsekvenser det har, sier Henrik.

Han hevder at mange arbeidsgivere bare vil kaste CV-en dersom fraværet er høyt.

Hanne på sin side tror flere vil droppe ut og bli mindre motivert til å møte opp på skolen.

– Jeg føler dessverre at fraværsgrensa vil ramme de svakeste i skolen. Først burde vi finne løsninger for de svake.

Hun mener at dersom man har høyt fravær i et fag, og ikke har grunnlag for karakter, vil man bare fortsette å ikke møte opp til timene, som vil påvirke motivasjonen i andre fag.

Henrik mener karaktergrunnlaget er motivasjon nok.

– Da jeg gikk på skole i Virginia var det slik at dersom man ikke presterte bra nok og ikke fikk gode nok karakterer, måtte man gå skoleåret om igjen. De aller færreste ville gå skoleår om igjen, og derfor var det få som ikke presterte bra nok. Dermed kan man håpe at fraværsgrensa vil ha lignende effekt i norsk skole.

LES OGSÅ KOMMENTAR: Den urettferdige fraværsgrensa

Enig i at læreren er viktig
Les også

Det sa stopp. Jeg ville ikke innse det.

Både Henrik og Hanne er enige om at dersom lærere varierer timene sine og bruker forskjellige lærerteknikker, vil det kunne utgjøre en forskjell.

– Dersom det er noe spennende vi skal lære om, gleder jeg meg til å gå på skolen. Dersom jeg vet det er en lærer som underviser på en uinteressant måte, gruer jeg meg til å møte opp til timen, sier Henrik.

Elevorganisasjonen imot

Elevorganisasjonen i Buskerud har stemt nei til fraværsgrensa.

Leder Philip Vogsted mener fraværsgrensa er en måte å tvinge elever inn i skolen, som vil føre til mindre skoleglede.

– Vi ønsker heller å satse på bedre tilpasset opplæring, bedre skolehelsetjeneste og mer elevvirkning i skolen.

Han tror ikke fraværsgrensa vil fungere med de intensjonene den egentlig har, men at den vil føre til mer frafall og mindre trivsel.

Som et tiltak for å hindre skulk og fravær, burde det bli bedre lærertetthet.

– Bedre tilrettelegging og forhold mellom elev og lærer er med på gjøre skoledagen enklere og mer trivelig, mener Vogseth.

5 på gata