Drømmeåret på fransk skole

Helene Bjørgen Fjørtoft (16) trives godt i byen Bayeux i Frankrike. Hun innrømmer at det første halvåret har vært tøft.

Helene Bjørgen Fjørtoft (16) trives godt i byen Bayeux i Frankrike. Hun innrømmer at det første halvåret har vært tøft. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Vi har igjen snakket med Helene Bjørgen Fjørtoft (16) som har valgt å ta tre år på videregåendes skole i Frankrike.

DEL

PulsTidligere i fjor bestemte Helene seg for å ta ett skoleår i utlandet, før tilbudet om tre år på videregående skole i Frankrike kom.

Helene ville ut av landet og få nye utfordringer, få nye impulser – og reiste derfor til Bayeux i Frankrike.

Første semester er nå overstått, og Helene føler at hun er i ferd med å bli inkludert.

– De aller første ukene var som en turistfase, hvor alt var helt nytt og det var veldig mange inntrykk å ta inn på en gang. Så gikk det plutselig opp for meg at jeg faktisk hadde flyttet til Frankrike, sier Helene, som synes det å være en 16-år gammel jente i et helt ukjent land, er tøft.

LES OGSÅ: Skal hjelpe unge til å takle vonde følelser

Lange skoledager

Skolehverdagen har vært en overgang for den norske tenåringen. Det er en fransk, offentlig videregående skole, hvor. dagen starter klokken åtte og varer helt fram til halv seks på ettermiddagen, med en lang pause midtveis.

– Jeg er veldig fornøyd med å kunne kaste matboksen som i Norge har inneholdt tørr brødskivet og svett gulost, forteller Helene, – da de på skolen serverer både forrett, hovedrett og dessert.

– På skolen er de nok langt strengere enn den norske videregående skolen, men langt ifra så strengt som jeg hadde sett for meg.

Det franske skolesystemet kan minne litt om det norske skolesystemet slik det var for noen tiår tilbake. Det brukes lite teknologi og lærebøker.

– Her er det blekkpenn, papir og diktpugging utenat. Alle lærerne har er autoritære, og vil bli kalt «frøken» og «de/dem» av elevene, som generelt viser stor respekt.

– Faglig sett er pensum er utfyllende, og inkluderer notater fra undervisningen, forteller Helene.

LES OGSÅ: Bedre rustet for å velge veien videre

Språkutfordringer

Ukene har gått, og litt etter litt har språkforståelsen kommet, sammen med et sosialt nettverk. Det er seks norske jenter fordelt på hvert kull, ellers er det et par andre utvekslingsstudenter på skolen.

– Det hender av og til at jeg også drømmer på fransk.

Helene angrer ikke på å ha tatt turen ned til Frankrike.

– På en side går jeg glipp av å gå på samme skole som vennene mine, og en hverdag med familien som jeg savner veldig mye. Det går av og til opp for meg at mamma og pappa faktisk er flere hundre kilometer unna, og kan ikke alltid være der for meg.

Men for Helene er likevel veldig glad for at hun tok valget. Og det er nå, etter en tid, at godene ved å gå på videregående skole i Frankrike kommer.

– Den første perioden var tøff. Det var en god del Skype-samtaler hjem til mor og far hjemme i Norge, og nedtelling til neste hjemreise.

En «positivitetsliste» var også nødvendig for å ikke drukne i negative tanker. Men nå er det mye lettere.

– Jeg har blitt vant med til situasjonen, språket sitter ganske godt og ting går bare oppover på veldig mange områder.

–Nå trives jeg kjempegodt. Jeg lever på en rosa sky av mestringsfølelse! Har du en liten eventyrer i deg, anbefales et år på fransk skole på det aller varmeste, avslutter hun.

LES OGSÅ: Ta ett skritt av gangen

Artikkeltags