Lang reisevei og fulle busser | Silje Garpestad

Silje Garpestad

Silje Garpestad Foto:

Av
DEL

Puls

De fleste tenåringer i 16-årsalderen i dag begynner på en videregående skole. Her får de muligheten til å fordype seg i hva de selv ønsker. Noen foretrekker et yrkesfag, andre velger et studieforberedende løp. Det varierer for øvrig hva slags utdanningstilbud de forskjellige videregående skolene tilbyr og hvor de er lokalisert. For noen av elevene er reiseveien spesielt lang.

Ønsket om en morsom skolehverdag gjorde valget enkelt. Jeg er en av de få som går på skole i Ringerike kommune, men bor i Modum. Sommeren 2017 fikk jeg et brev i postkassen om at den linja jeg ønsket å gå hadde blitt lagt ned på min nærmeste videregående skole, Rosthaug. Dette gjorde at jeg enten måtte velge en annen skole med samme linje, eller velge en annen linje på Rosthaug videregående. Valget var enkelt, da jeg var veldig klar på hva jeg ønsket å lære om og fordype meg i. Jeg endte opp med en skoleplass på Hønefoss videregående skole, og ante ikke på denne tiden hva slags utfordringer det ville by på.

Å gå på en skole som ligger et stykke unna tar på både økonomien og energien.

For å komme meg til og fra skolen må jeg ta buss. Dette er riktignok ikke en skolebuss, men en helt vanlig rutebuss som ofte blir helt full, slik at flere av passasjerene må stå. I tillegg til dette er det ikke mulig å få gratis skoleskyss, og man må da velge å enten betale daglig for hver busstur eller kjøpe et såkalt ungdomskort. Med en skolereise som tar en time en vei, kan det bli slitsomt og utmattende i lengden. Spesielt på vinterhalvåret, når det blir mørkt og kaldt ute. Det er vanskelig å dra seg selv opp av senga for å sitte på en buss i nærmere 45 minutter, og det er heller ikke uvanlig at man sovner på veien hjem fra skolen. Når man har en så lang skolevei, er det lettere å bli lei og miste motivasjonen. Det tar på å komme hjem klokka fem, for deretter å gjøre lekser. Men jeg tror allikevel at flertallet klarer å holde motivasjonen oppe, nettopp fordi de har fått en skoleplass på et utdanningstilbud de selv har ønsket seg.

Den lange reisen blir plutselig irrelevant.

Tross alt det vanskelige, syntes jeg det er verdt det å måtte kjøre litt lenger for å komme til en skolehverdag hvor jeg trives svært godt, både med miljøet og i skoletimene. Jeg får selv holde på med noe jeg syntes er interessant, som overgår at jeg har en noe lengre reisevei enn de fleste.

Og det er akkurat dette jeg tror er en viktig faktor for alle de som må reise langt – å ha en skolehverdag som engasjerer.

LES OGSÅ:


 

Artikkeltags