Hønefoss sitt siste van-kull? | Ina Maria Finnerud

Jentene på Chess 2018 er jublende fornøyd med å ha Ringerikes sikreste russebil. Nå kommer bussene på rad og rekke, mener skribent Ina.  Foran f.v: Eline Rustad, Karoline Moe Pedersen og Andrea Tuft. Bak f.v: Emilie Persokrud, Aurora Haug Riis, Ingrid Fyrand, Thea Haugen og Emma Torp Enger.

Jentene på Chess 2018 er jublende fornøyd med å ha Ringerikes sikreste russebil. Nå kommer bussene på rad og rekke, mener skribent Ina. Foran f.v: Eline Rustad, Karoline Moe Pedersen og Andrea Tuft. Bak f.v: Emilie Persokrud, Aurora Haug Riis, Ingrid Fyrand, Thea Haugen og Emma Torp Enger. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Ina mener det er litt trist at det ikke lenger bare skal være gamle Chevrolèer som russen skal rulle i i Hønefoss. I ukas Puls- kommentar handler det om at russebussene har kommet til Hønefoss for å bli.

DEL

Puls99-kullet gråter, 00-kullet jubler, 01-kullet kribler og foreldre, besteforeldre, nabolag, politiet, veivesenet, kjente og ukjente flagger. Russetiden er nå offisielt over, og med et par helligdager og et par helligdagsfreder har vel majoriteten av den plagede befolkningen klart å komme seg til hektene etter i overkant av en måned med konstant tinnitus.

Allikevel har det så vidt startet for enkelte, nemlig neste års russ.

Første russekro er nemlig om drøye 4 måneder, og det har allerede vært grundig og møysommelig planlegging av dette i flere måneder. Dekknavn slippes nesten rett etter forrige russekull er ferdig nå-til-dags. 

For i dagens samfunn er det ikke nok å kjøpe en dress i enten rødt eller blått, muligens en lue også, og kalle seg russ. Her skal navn, logo og hettegensere planlegges ned til minste font. Mange er dessuten i russegrupper, enten grupper med kjøretøy eller vandre-grupper.

I mange tiår, kanskje så mye som et halvt århundre har man sett de store, røde kassebilene kjøre rundt i Hønefoss sine gater. Dette har vært en stolt tradisjon i vårt nærmiljø, og det har vært omkring 15–20 biler på hvert trinn. Denne trenden har dermed begynt å endre seg. Det skjedde for første gang i år, da det var 22 gutter som bestemte seg for å danne den første russebussen på Ringerike, noe som brøt med denne godt impregnerte normen.

En russebuss er, som navnet tilsier, en buss man ruller i i stedet for en russebil. Dette har vært hyppigere i mer tettbygde strøk, og i de store byene.

I ukas Puls- kommentar skriver Ina om at russebussene i Hønefoss kommer til å bli flere og flere.

I ukas Puls- kommentar skriver Ina om at russebussene i Hønefoss kommer til å bli flere og flere. Foto:

LES OGSÅ: Russetiden handler om mer enn knuter og fest

Det var vel egentlig bare et spørsmål om tid før Hønefoss ble bitt av basillen.

I 00-kullet er det hele 3 russebusser. Ikke at jeg kan klandre dem, buss virker kjempe kult, i hvert fall fra utsiden. Den friheten til å kunne ha med seg enda flere mennesker på rulling og føle at man virkelig er en del av et stort fellesskap. Fellesskap både med de på bussen, og med andre busser fra andre steder i landet.

Selvfølgelig er det både fordeler og ulemper ved begge deler, og jeg har også fått inntrykk av at det ikke er så rosenrødt som det skal høres ut som å være på buss heller. Mest av alt tror jeg det kan være en utfordring det faktum at hormonelle ungdommer, som til tider skifter meninger og smak som et siv i vinden, skal legge seg ut på prosjekter der det kan ende opp med å investere i flere millioner kroner.

Det er både trist og vemodig at det ikke lenger er gamle Chevrolèer som skal ruller rundt i de trange gatene.

Jeg vet dette kan virke partisk, og at jeg kun snakker van opp fordi jeg selv var på det i min russetid. Allikevel vil jeg påstå at samlet sett, så er det det beste, selvfølgelig fordi det er det jeg har fått best innblikk i hvordan er. I tillegg til at det ikke er en like stor økonomisk belastning, er det heller ikke normalt å være «bestevenn» med 20 stykker, derfor er et samholdet man har innad i en van-gruppe helst spesielt fordi man bare er 7-8-9 personer på bilen. Det må være det jeg har satt aller mest pris på i løpet av denne tiden, og som gjør at jeg aldri vil angre på valget om å være på van, selv om det ikke er like prestisjetungt som å være på buss. Samholdet oss imellom aller mest, men også de andre gruppene, som man hyppig møter på både Follum og på Kleiva, har vært med på å gjøre russetiden fantastisk. Selv bussen klarte på utmerket måte å være en del av fellesskapet, tross mange negative forventninger i forkant.

Dette vil også være en utfordring neste års kull vil møte.

Hvordan klare å inkludere buss-russen med van-russen og motsatt, fordi folkene rundt deg, nettverket du skaper og de sosiale forholdene er alfa omega når det kommer til dette. Men hvem vet vel hva framtiden vil bringe. Det eneste som er sikkert er at vi alle har vært, er og skal være russ.

Sorgfri, lengtende, framtidssultne og skamløse som få, og det er et faktum som aldri vil endre seg. Enten man har buss eller bil.

LES OGSÅ:

Artikkeltags