De setter opp Jungelboken: – Vi får et manus på høsten og sitter igjen med en hel forestilling i mars

JOBBET HARDT: August Saxegaard (16), Ruth Synøve Aamodt Sørensen (18) og Runa Eid Skjerven (15) er en av menge ungdommer som jobber hardt for å få Jungenboken ferdig.

JOBBET HARDT: August Saxegaard (16), Ruth Synøve Aamodt Sørensen (18) og Runa Eid Skjerven (15) er en av menge ungdommer som jobber hardt for å få Jungenboken ferdig. Foto:

Av

Musikalkollektivet er i full gang med øvelser til oppsetningen av Jungelboken. August Saxegaard (16), Ruth Synøve Aamodt Sørensen (18) og Runa Eid Skjerven (15) jobber hardt fram mot den kommende premieren.

DEL

PulsMusikalen spilles 14.–17. mars på Byscenen. Selv om forestillingene av Jungelboken i mars er høydepunktet, er August, Ruth Synøve og Runa enige om at selve prosessen av å lage en forestilling er hele poenget.

– Vi får et manus på høsten og sitter igjen med en hel forestilling i mars, så publikum får jo bare det ferdige produktet. Å komme på øving og jobbe seg gjennom de «kjedelige» øvelsene hvor vi bare terper og pirker er jo en like stor del av hele opplevelsen vår, mener August.

Ruth Synøve legger til at det er på de «kjedelige øvelsene» grunnmuren av musikalen blir laget.

– Når teknikk, plasseringer, replikker og så videre er på plass, får vi mye større frihet og kan leke mye mer med det, sier hun.

Sterkt samhold

Runa forteller at noe publikum ikke får se, er det sterke samholdet mellom de som er med.

– Vi blir jo skikkelig gode venner, vi ser hverandre nesten hele tiden. Spesielt den siste uken før forestilling så klart. Da er vi der hele uken fra rett etter skolen til langt ut på kvelden, sier hun.

August og Ruth Synøve legger til at man er nødt til å skifte sammen med alle andre, men at man blir vant til det.

– Vi blir veldig trygge på hverandre, og det er kanskje litt klisje, men det er jo som en liten familie, sier August.

SCENE: Det er mye øving før forestillingen er i boks.

SCENE: Det er mye øving før forestillingen er i boks. Foto:

Mestringsfølelse

Ruth tenker at de fleste som mer eller mindre liker å stå på en scene, kan like musikal, og at man lærer å mestre nye ting.

– Jeg for eksempel, er ikke «danseren», men jeg elsker å danse. Så når jeg da får til å lære meg danser jeg trodde jeg aldri skulle få til, gir jo det en stor mestringsfølelse. Og jeg tror alle som er med her har kjent på «yes jeg får det til» på ett eller annet, enten det er sang, dans eller skuespill, sier Ruth Synøve.

DANS: Noe av det du kan se på scenen er elevene som dansker sammen.

DANS: Noe av det du kan se på scenen er elevene som dansker sammen. Foto:

Lærerikt og utfordrende

– Ved å spille noen andre, lærer man å kjenne seg selv, sier Ruth Synøve.

De er alle enige om at man blir tryggere på seg selv av å drive med musikal.

– Man må faktisk tørre å gå ut av komfortsonen. Sånn som nå spiller vi jo dyr, og det er litt rart, men når man først tør å gå inn for det er det skikkelig gøy, mener Runa.

Like gøy med liten rolle

Runa har hatt hovedrolle to ganger i tidligere oppsetninger, men innrømmer at hun muligens har det mer gøy i oppsetningene hvor hun har en mindre rolle.

– De gangene jeg har hatt hovedroller har jeg egentlig bare stresset veldig mye rundt det. Og når jeg senere hadde en mindre rolle i en annen oppsetning, stresset jeg mye mindre, og jeg fikk mer inntrykk av hele prosessen. Man får se helheten og hvordan de små rollene egentlig utgjør hele forestillingen, forteller Runa.

August er enig, og mener at det handler ikke om hvilken rolle man får, men hva man gjør ut av den.

– Det hjelper ikke å ha hovedrolle, masse replikker og soloer, om man ikke gjør noe ut av det. Jeg har vært på forestillinger hvor rollene jeg har husket best har vært de som bare hadde to scener, men hvor de gjorde en veldig morsom tolkning av rollen sin. Det er det det handler om, sier han.

Alle tre konkluderer med at det ikke er selve forestillingene som er det beste, men prosessen og samholdet de får i gruppa gjennom øvingsperioden.

LES OGSÅ: Runes far var voldelig: Nå forteller han om sin smertefulle oppvekst på Byscenen

Artikkeltags