Ikke vær rebellen i kjellerleiligheten

Benjamin Gøtestam, skribent.

Benjamin Gøtestam, skribent. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

PulsEtter terrorangrepene i Paris den 13. november har frykt preget befolkningen i mange europeiske land, med massive politiaksjoner i blant annet Belgia.

Mange mener at tiden da vi kunne seile vår egen sjø, uten påvirkning fra en konfliktfylt verden, er over.

Andre bivirkninger inkluderer blant annet at begrepet «muslim» har blitt synonymt med «terrorist», og at skap-rasistene ikke bare har åpnet døren, men har brast ut for å dominere alle kommentarfelt.

Det er nemlig, som Karpe Diem synger, lett å være rebell i kjellerleiligheten sin. Det finnes selvfølgelig legitime spørsmål, som burde bli stilt. Som for eksempel om flyktningene som kommer inn i landet blir godt nok kontrollert.

Det er heller ikke rart at vi føler hat, rett etter det best koordinerte og organiserte terrorangrepet i historien, som ikke minst rammet en av Europas største byer, og drepte 130.

Det er ikke rart vi er redde når store deler av Europa har høyere terrorberedskap enn noensinne. Allikevel er hatet noe vi bør begrense til de skyldige, og ikke være redde for alle menn med langt, svart skjegg.

Fremmedgjøring og hat mot innvandrere gagner ingen, bortsett fra muligens IS, og skaper enda større skiller i et samfunn som allerede er på gal vei.

Det er ikke unaturlig at unge menn som har få håp for livene sine, og som ikke føler de passer inn, søker mot steder der de får en rolle, og en mening med tilværelsen.

Det er gjerne disse som ender opp med et bombebelte rundt livet. Terroristene er ikke de som er godt integrerte og fungerer godt i samfunnet, men de som ikke passer inn.

Derfor er tiltak som sikrer en bedre integrering, som god norskopplæring, og å få innvandrerne ut i arbeid, mer effektfullt for å hindre terror, enn å bombe Syria sønder og sammen.

Det er jo et faktum at det kommer til å komme mange innvandrere til Norge i årene som kommer.

Så hvorfor ikke møte disse nye innbyggerne med åpenhet og varme, istedenfor skepsis og kulde? Det vil utvilsomt gavne samfunnet, både i dag og i tiden som kommer.

Et godt eksempel på at dette er da Norge i 1993 tok imot mange tusen bosniere på 90-tallet.

Disse klarer seg i dag like godt som etniske nordmenn når det gjelder sysselsetting, utdannelse og økonomi.

Grunnen mange peker på er at nordmenn generelt bidro på solidarisk vis. Å gjøre det samme for syrere blir vanskelig hvis man ikke klarer å skille islam fra islamisme, der det ene en religion, det andre en ideologi.

Så, til kommentarfeltmafiaen, og alle andre det måtte gjelde: ikke la ekstremisters handlinger bli en unnskyldning for negative holdninger mot flere enn de det faktisk gjelder.

LES OGSÅ: Jeg logger av

Det er ikke rart vi er redde når store deler av Europa har høyere terrorberedskap enn noensinne.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags