Vår! Er det ikke deilig? Etter en av de kaldeste og mest snøfylte vintrene på mange år, kommer endelig våren. Snart vil varme solstråler, fuglekvitter og lysende gule hestehov møte deg når du setter foten utenfor dørkarmen. Vårtegn som blåveis og hvitveis kommer, akkompagnert med stigende temperaturer som fører til at olajakker og Converse kan bli tatt med ut og luftes igjen, og sjanse for heftige TIX-låter på full guffe.

De røde og blåkledde inntar gatene samtidig som vårtegnene, til noens glede og til andres irritasjon. Det skal ikke skyves under et teppe at russesirkuset bærer med seg en haug av last, både positivt og negativt, men høres, det gjør de i hvert fall med hjemmesnekra anlegg og nyoppussede biler.

Ina Maria Finnerud

Skribent i Puls

 

For russen er en del av våren. De blir i ringeriksområdet å regne med fra 6. april, og vil naturligvis holde ut helt til 17. mai.

Dette betyr 1,5 måned med fyll og fanteri, der hele distriktets 99-kull samles ute i helgene. Selv om det for omverdenen kan være litt mye og litt intenst til tider, tror jeg dette vil resultere i et solid samhold som kommer til å bære frukter i form av minner for livet. Så til alle foreldre som blir lei av å sitte oppe i helgene, til dere som blir lei av høy musikk om kveldene, til dere som synes det er irriterende med folk som står og hopper i rundkjøringene; etter regnet synger fuglene.

For nøkkelen ligger i det faktum at vi alle har forskjellige utgangspunkt. Vi kommer fra et stort område som resulterer i et enormt mangfold. Vi går på tre forskjellige skoler. Vi er de som er røde og vi er de som er blå. Vi er de som liker å feste natta lang, samtidig som vi er de som liker å holde seg hjemme om kveldene. Vi er de som er på buss og vi er de som vandrer. Vi er representanter for flott norsk ungdom i sin helhet.

For når du har på deg russebuksa er det ikke lenger noe oss mot dem, ikke noe Ringerike mot Hønefoss, ikke noe «du er på den bilen» til «du er på feil bil», det er rett og slett ikke noe hierarki. Det er anarki. Fritt vilt. Det er glede, det er allsang, det er latter, det er feiring.

Fordi vi er alle sammen om det samme målet. Målet om å ha en fantastisk russetid sammen, om å kose oss og å gjøre den siste tiden innenfor de trygge rammene her hjemme i lille Hønefoss så gode som mulig. Så det er ingen tvil om at det styrker det sosiale samholdet oss imellom.

Men det samholdet som kanskje binder oss mest sammen, det handler om den friheten og de mulighetene vi har sammen.

For russetiden handler om mer enn det å ta knuter og å feste. Russefeiringen vår symboliserer det at vi har hatt muligheten til å gå på skole og ta en utdanning. Det symboliserer friheten vår til å ta egne valg og til å bli selvstendige mennesker, i en tøff virkelighet.

Det er dette russetiden i seg selv er en feiring av, 13 års skolegang. Selv om dette til tider er slitsomt, tøft og ekstremt krevende, har våre forfedre kjempet for at vi skal få lov å være i et av verdens beste undervisningssystemer i hele 13 år. Noe som vil ruste oss på en ultimat måte før vi endelig skal forlate redet, og ut i den altoppslukende framtiden. Dette skal vi både hedre og være stolte av.

Så la oss feire friheten, hverandre og livet.