For et par uker siden fikk jeg en oppgave som handlet om å ha det man trenger. Denne oppgaven fikk meg til å tenke. For hva er det egentlig jeg trenger?

Jeg vil si at jeg er en helt vanlig 15-åring. Jeg har familie, gode venner, tak over hodet, mat på bordet og går på skole. Heldig som jeg er, har jeg ved siden av dette også en jobb og en hobby. Disse tingene er de første jeg kommer på når jeg tenker på hva jeg trenger.

For å være helt ærlig tror jeg ikke jeg kjenner en eneste 15-åring som ikke har det de trenger. Tvert imot er det nok flere av dem som kanskje kunnet jekket litt ned og kvittet seg med et par ting.

Nå som det snart er jul, kommer spørsmålet «Hva ønsker du deg?», omtrent daglig. Dette spørsmålet er noe jeg synes blir vanskeligere og vanskeligere å svare på for hvert år som går.

LES OGSÅ: Materialisme: opphavet til misnøye

Jeg oppdaget i år at jeg har blitt som besteforeldrene mine. «Jeg ønsker meg ingenting, jeg har alt jeg trenger,» har de svart så lenge jeg kan huske. Det er dette som har blitt svaret mitt. Hvorfor? Kanskje jeg har blitt mer bevisst på hva jeg har, eller hva jeg trenger og ikke trenger. For jeg trenger jo ikke akkurat den jakka, eller akkurat den veska for å ha det bra.

Etter juleferien er det blitt en vane å sammenligne hva en fikk til jul. I løpet av de ti årene jeg har gått på skolen, har jeg hørt mye rart. Alt fra folk som får både mobil, nye ski, nettbrett og sydentur, til de som kanskje får en genser og en bukse.

LES OGSÅ: Julegavetips: Det enkle er ofte det aller beste

Sosialt press er det nok av blant ungdom fra før av, men sterkt materielt fokus bidrar til å styrke det enda mer. Tenk på den ene i venninne- eller vennegjengen som ikke har råd til det alle andre har. Selv kan nok hun eller han føle at de andre ser ned på en, men mest av alt er det nok personen selv som påvirkes.

Jeg oppdaget i år at jeg har blitt som besteforeldrene mine. «Jeg ønsker meg ingenting, jeg har alt jeg trenger».

Dette er også foreldrenes ansvar. Dersom de lærer barna sine mens de er små, at medmenneskelighet og nestekjærlighet er viktigere enn materielle goder, har disse barna allerede kommet langt innen de blir 15. Gode verdier er viktig, og jeg vil si at å være et godt medmenneske er en svært god verdi.

Det er ikke noe galt i å være litt materialistisk iblant. Men det finnes grenser.

LES OGSÅ: «SKAM» er løsningen

LES FLERE KOMMENTARER: