– Nå bør lokale bedrifter komme på banen

Søker lærlingplass: Niklas Fægri fra Hallingby ønsker lærlingplass innen IKT lokalt, men foreløpig har han ikke fått napp. 						FOTO: MINDA S. PERSVOLD

Søker lærlingplass: Niklas Fægri fra Hallingby ønsker lærlingplass innen IKT lokalt, men foreløpig har han ikke fått napp. FOTO: MINDA S. PERSVOLD

Artikkelen er over 2 år gammel

Aina Helltun (19) fra Hønefoss og Niklas Fegri (17) fra Hallingby skal begge søke lærlingplass til høsten. Var de klar over utfordringene?

DEL

PulsEtter to år på en yrkesfaglig linje kan man velge å gå ut i lære. Men det er ikke mange bedrifter som tar inn lærlinger lokalt.

Mange søknader

Aina, som nå går bygg- og anleggsfag, og trives godt med guttene der, har planer om å søke tre plass ved tre bedrifter og Niklas som går IKT servicefag i Drammen har allerede søkt plass ved om lag sytten bedrifter.

– Jeg har sendt en ryddig søknad med CV og lagt ved forskjellige attester jeg har fra andre jobber jeg har hatt, forteller Niklas .

– Det minker på lærlingplasser i området, men jeg har også søkt i private bedrifter, forteller Niklas.

Når det kommer til private bedrifter så er det et par i Hønefoss, men også flere mot Drammens-området.

Tilrettelagt hverdag

Aina på sin side som ikke skal søke plass ved like mange bedrifter, forteller at antall lærlingplasser kommer an på hvilket yrke du søker på, men at det finnes en del innenfor betongyrket.

– Hva tenker du skolen og bedriftene burde gjøre for å legge bedre til rette for elevene?

– Lage et opplegg som passer for hver enkelt elev. Jeg har selv hatt et tilpasset opplegg da jeg har fullført noen fag og sliter med å sitte lenge på skolebenken. Dette opplegget har gitt meg en dag ekstra i uken i praksis.

Lærling

Som lærling får du opplæring i bedrift med sikte på fagprøve eller svenneprøve i faget.

Læretidens lengde kan variere ut fra lærefag og din skolebakgrunn. Normalt er det 2 år, som tilsammen utgjør et år opplæring og et år verdiskaping i lærebedrift.

Lærling eller lærekandidat? Hovedforskjellen er at målet med opplæringen er ulikt. Lærlingen skal nå alle målene i læreplanen, mens lærekandidaten sikter mot å mestre arbeidsoppgaver innenfor et begrenset antall læreplanmål. En annen forskjell er at lærekandidaten inngår en opplæringskontrakt i stedet for en lærekontrakt.

Kilde: bfk.no

Må kanskje flytte

Så hva hvis det ikke dukker en lokalbedrift som tilbyr plass til høsten?

– Hvis jeg ikke får en lokal lærlingsplass så tar jeg den jeg får og pendler eller flytter om det er nødvendig, forteller Aina som tydelig er motivert for å jobbe.

Niklas på den andre siden, som har gjort en stor innsats i å søke flere jobber har ikke tenkt så mye over dette.

– Så langt har jeg ikke tenkt, men jeg er enda i søkeprosessen og venter fortsatt på svar fra noen.

Han forteller også at hvis han får plass et sted som en veldig lagt unna hjemmet så er han ikke så gira på det.

– Jeg var veldig klar over at det kom til å bli utfordringer med å søke lærlingplass når jeg startet på videregående, men jeg har en bror som har gått samme løpet som jeg går nå, så jeg har litt erfaring der ifra, forteller Niklas.

Slik blir du en lærebedrift

I Buskerud er det opplæringsaktivitet i 100 lærefag fordelt på over 1000 lærebedrifter. Oversikt over godkjente lærebedrifter i ditt fag finner du på vilbli.no.

Hver lærebedrift har en kontaktperson i fagopplæringsseksjonen. Fylkeskommunen bistår med veiledning, kurs og mulighet for hospitering.

En lærebedrift skal ha intern kvalitetssikring slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med læreplanen for faget og opplæringsloven med forskrifter.

Godkjente lærebedrifter mottar tilskudd fra fylkeskommunen til opplæring av lærlinger og lærekandidater.

Kilde: bfk.no

–Så å si alle får en plass

Rådgiver ved Hønefoss videregående skole, Ole André Føli, forteller at skolen har et utstrakt nettverk mot bedrifter som tar imot lærlinger.

–Alt ifra småbedrifter til Ringerike kommune. De forskjellige faglærerne har en veldig god kontaktflate. Det er sånn at elevene er ofte utplassert i perioder når de går på VG2. De er i forskjellige bedrifter så de får kontakter i miljøet og da kommer læreren på besøk og snakker med dem. Allerede der er det skapt en kontakt. Når det nærmer seg våren så får elevene en liste over bedrifter og da må de selv lære seg å skrive CV og søknad. Da får de hjelp av norsk læreren, det er gjerne et prosjekt i norsken. Og så må de ringe opp bedriften selv. Vi linker dem.

Arbeidsverktøyene er ulike, men behovet for fagopplæring i en bedrift er det samme.

Arbeidsverktøyene er ulike, men behovet for fagopplæring i en bedrift er det samme. Foto:

– Har alle elever fått lærlingplasser i år?

– Generelt i Norge så er det for mange elever til læringsplasser. De elevene som er målbevisste og står på er som regel de som får plasser. Bedrifter setter krav så de som er mer bakpå og ikke bryr seg sliter gjerne mer. I år så er det slik at på bygg så har vi for få elever til antall plasser fordi det er veldig populært. Noen elever må kanskje flytte på seg, men vi er i god rute.

En prosess

– Hva er status for elever som trenger  lærlingplasser fra høsten?

– Noen har allerede fått skrevet kontrakt, eller fått en muntlig avtale. Spesielt på bygg har det jo vært veldig bra, der kunne vi nesten levert ut dobbelt så mange elever, men det har vi jo ikke. Det er veldig spesielt at så og si alle som vil får en plass. Dette er jo en prosess som går og går så noen får plass i september og oktober.

– Hvordan jobber skolen mot det lokale næringslivet?

– Som sagt så er det sånn at de lokale faglærerne på type TIP og bygg og helse har jobbet i slike bedrifter selv og har et nettverk. Vi har en veldig god kontakt gjennom lærerne.

Bedrifter på banen?

Et mulig bindeledd mellom elever og lærlingbedrift er Ipraxis, som har hovedkontor i Drammen, men som også er knyttet til Hønefoss videregående skole.

Daglig leder, Egil K. Leira, mener lokale bedrifter til «kjenne sin besøkelsestid» og forplikte seg til å opprette lærlingplasser særlig innen service og produksjon.

– Et lokalt næringsliv i god takt vet å benytte seg av bransjenes foreninger og opplæringskontorer. Slik kan et godt samarbeid planlegges til elevenes, lærlingenes og skolenes beste, forteller han, og oppfordrer samtidig lokale bedrifter til å ta kontakt med Ipraxis eller skolene for å etablere nye samarbeid for å sikre lærlingplass for alle elevene i videregående opplæring.

Per i dag har Ipraxis tre medlemsbedrifter i Ringerike.

Dette er IPRAXIS

  • Er en samling lærebedrifter som inngår lærekontrakter, og er et bindeledd mellom lærebedrifter, skoler, myndigheter og søkere.
  • Rekrutterer lærlinger fra programområdene TIP (Teknikk og industriell produksjon), Elektro og Service og samferdsel.
  • Har sekretariatet i Drammen og eies av 34 bedrifter i nedre Buskerud og Oslo.

Les mer på ipraxis. no

Artikkeltags