Gå til sidens hovedinnhold

Terningkast 6«Noen ganger og andre»: Cezinando innfrir med glans

Artikkelen er over 4 år gammel

– Hakket mer følsomt, hakket mer melankolsk, hakket bedre, skriver Ina Maria Finnerud om Cezinandos nye album. Les hvorfor hun gir det terningkast seks.

6. oktober 2017 kom den norskemusikkbransjens hotteste potet, Cezinando, ut med sitt fjerde album «Noen ganger og andre».

Med to bestselgende singler i «Håper du har plass» og «Vi er perfekt, men verden er ikke det» var forventningene skyhøye til oslogutten.

Og han innfridde, og det med glans. Vi blir servert et ektefølt album, som er personlig som få.

«Noen ganger og andre» åpner med «Uansett», og når vi hører Cezinandos såre, autotunede stemme på starten får vi klare assosiasjoner til de to tidligere låtene. Med åpningslinja «Kom og hold meg fast jeg gråter» får vi en klar indikasjon på at vi nå skal dykke ned på et dypere level. Mye dypere enn i hans tidligere «Pekka, Pekka».

Det har et klart emo-preg, selv om Cezinando ikke har mistet fotfeste i sin egen stil. Gjenganger temaet «daddy issues» blir også brakt til nye høyder på en måte som er overraskende lite klisje.

Vi blir tatt på med en uhyre dyp og personlig reise, som både er emosjonell og musikalsk.

Hver eneste sang på albumet er stappfulle av en ung gutts tanker og følelser skriblet ned på de vakreste måter, og ikke er det rart at Cezinando ble kåret til Årets tekstforfatter på Spellemannsprisen 2016. Snakk om ordsmed!

Rett og slett et komplett album, som innfrir til de grader. Albumet består av varierte sanger, alt fra melankolske, klokkeklare fraseringer til psykedelisk, elektrisk pop, mens han allikevel klarer å holde fast på sin rytmiske rap. Fengende riff og melodier drar oss igjennom et album som ikke bør høres på med shuffle, dette fordi overgangene mellom sangene gir et flott helhetlig inntrykk.

Selv om Cezinando hadde klart seg utmerket uten hjelp på albumet, har han to knall kule features; Norges rnb prins, Unge Ferrari, og Karpe Diems, Chirag. Allikevel synes jeg de sangene han synger på alene er best.

Dette er en plate du hører på når du står alene på balkongen, klokka fire en kjølig høstnatt, stirrer opp på stjernene og lurer på hva som er meningen med livet.

Hakket mere følsomt, hakket mer melankolsk, hakket bedre.

Beste låt: «Håper du har plass»

LES DLERE SAKER:

Kommentarer til denne saken