Fremmedspråk til bry og besvær, eller fryd og gammen?

Er fremmedspråk til bry og besvær, eller fryd og gammen? Ina reflekterer rundt dette i ukas puls- kommentar.

Er fremmedspråk til bry og besvær, eller fryd og gammen? Ina reflekterer rundt dette i ukas puls- kommentar. Foto:

Skribent Ina er usikker på hva hun mener om 2. fremmedspråk i skolen. Les kommentaren hennes om akkurat dette.

DEL

PulsNytt år nye muligheter, er det ikke det man sier? Allikevel er det mang en demotivert elev som ser på faglistene, både andre og tredje år, på studiespesialiserende retning. Fremmedspråk. Den store stygge, og nettopp fremmede, fagblokka du ikke blir kvitt tross dets, i noens øyne, lave nytteverdi i praksis. Har fremmedspråket blitt altfor fremmed? Trenger vi je, tu og nous i 2018? I en hverdag med Google translate? I en hverdag der verden allerede er tett bundet sammen av sosiale medier? I en hverdag der man kommuniserer på tvers av landegrensene uten å ense språkbarrièren en ørliten liten tanke engang?

For en sjelden gangs skyld har jeg faktisk ingen klar mening i denne saken.

Allikevel er jeg veldig klar over at det er i våre yngre år at man er mest mottakelig for fremmedspråk, og unge hjerner har stor kapasitet til å lære seg og mestre flere språk samtidig. Språkkompetanse er også viktig i mange situasjoner i livet og for samfunnet som helhet. Norge trenger innbyggere med god språkkompetanse av kulturelle, politiske og økonomiske grunner. Vi er sterkt knyttet til Europa, og både tysk og fransk er veldig viktige språk i for eksempel handel og forskning.

Hvorfor ikke bruke noen timer i uka på å lære seg noe nyttig som kan hjelpe deg videre i livet? Både for gøy og for akademiske grunner?

På den andre siden av diskusjonen så ser jeg et stort, svart hull av meningsløshet. Meningsløshet i den forstand at det er i de færreste yrker og de færreste situasjoner at du som enkeltperson vil ha bruk for slik språkkunnskap. Hvorfor sitte time inn og time ut å pugge gloser, når man heller kunne ha brukt denne tiden mer effektivt og heller lært noe du virkelig vil ha få bruk for videre i livet?

Så jeg forstår deres frustrasjon, alle der ute som sitter med håpløse fraser og bøyingsmønstre. Allikevel er det andre ting å velge enn fremmedspråk, blant annet arbeidslivsfag og fordypning i Engelsk og norsk. Videre kan du også velge en annen studieretning enn studiespesialisering, og du styrer lett unna fremmedspråk hvis du virkelig vet at dette ikke er noe for deg.

Derfor klarer jeg heller ikke sympatisere fullstendig med folk som klager over håpløse fraser og bøyingsmønstre. Dette er et valg dere selv har tatt ved den studieretningen dere går. På den andre siden så er det hvorvidt dets relevans dekker såpass mange aspekter ved videre utdanning og senere yrker at det burde ha en så stor del av opplæringen over en så lang periode. Engelsk er en ting, det er verdens vanligste lingua franca, og det omgår vi oss hverdagslig og er helt essensielt når vi er utenlands og skal kommunisere. Derimot er det ikke slik at jeg heller slår om til fransk når jeg er utenfor Norges grenser, bare fordi jeg hadde dette som fag på ungdomsskolen og videregående.

Så, så motstridende er denne debatten, og så motstridende er jeg.

Det er virkelig ikke å gjøre seg klok på.

Noe som er sikkert og visst er at det for noen er til både bry og besvær, og for noen er det fryd og gammen.

LES OGSÅ: – Vær dæ sjæl!

Artikkeltags