Virkeligheten som ikke kan gå i glemmeboka

Karine skriver om virkeligheten hun opplevde i Palestina i påsken.

Karine skriver om virkeligheten hun opplevde i Palestina i påsken. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Pulsleder, Karine, var i Palestina i påsken. – Denne påsken var jeg vitne til en virkelighet som jeg ikke er stolt av at finnes, skriver hun.

DEL

Puls«Ta et bilde, og dra hjem og fortell historien vår. Historien til sønnen min som jobbet som journalist og ble drept i kampen for selvstendighet».

Denne påsken var jeg vitne til en virkelighet som jeg ikke er stolt av at finnes. En virkelighet der en sønn ikke kjenner igjen sine egne foreldre på grunn av psykisk tortur i et fengsel. En virkelighet der man blir kastet søppel og urin på for at man skal flytte bedriften familien har drevet med i flere generasjoner. Og en virkelighet der barn blir født omringet av soldater på checkpoints.

En virkelighet for palestinere.

Jeg har vært vitne til noe jeg aldri kommer til å glemme. Foreldre som forteller at bevæpnede soldater kan dukke opp på døra når som helst, men gjerne midt på natta for å arrestere ungdommene deres som har vist motstand mot sin okkupant, Israel. Landsbyer som kun har vann tolv timer i uka, mens bosettingen 500 meter unna har svømmebasseng og vann i fleng. Og soldater stående i gatene eller liggende på takene med fullt militærutstyr, klare til kamp mot dem som kun har steiner å forsvare seg med.

Dette pluss så mye mer gjør vondt langt inne i hjerterota.

Det som allikevel overrasket meg mest var uvitenheten til mange. Påstander om at «alle palestinere er jihadister» og at «palestinere kaster søppel på seg selv for å få medlidenhet» viser at det er mange som ikke leser nyheter, eller bare ikke forstår alvoret og maktforholdet i konflikten.

Men dette er en virkelighet. Ikke bare for palestinere, men for verden.

Barn som blir hindret i å gå på skolen og som blir ødelagt i israelske fengsler har store konsekvenser for framtiden. At kun et folk tilknyttet en spesiell religion skal kunne okkupere nye områder nærmest daglig sier noe til omverden. Flere tusen lever på flukt i eget hjemland, og det er altfor mange som sitter og ser på.

Jeg har vært vitne til noe jeg ikke kan ignorere.

Juridisk bistand, skoledager uten tåregass og medisinsk hjelp er noe som mangler for ekstremt mange palestinere. Tenk om du ikke fikk lov til å besøke Oslo når du ville. Eller at du ble arrestert på et språk du har null sjanse til å forstå. 

Vi hadde aldri godtatt dette hvis det var oss. Vi kan ikke godta det på andres vegne heller.

Vi tok bilder, vi snakket og nå er vi hjemme. Jeg kommer aldri til å slutte å fortelle disse historiene. Vi kan ikke la dette gå i glemmeboka. Det er altfor viktig.

Karine skriver om turen sin til Palestina i påsken.

Karine skriver om turen sin til Palestina i påsken. Foto:

LES OGSÅ: Reiste til Palestina for å se okkupasjonen med egne øyne

Artikkeltags