– Et av de fineste plaggene jeg eier | Ina Finnerud

- Bunaden er et av de fineste plaggene jeg eier, skriver Ina i ukas puls- kommentar.

- Bunaden er et av de fineste plaggene jeg eier, skriver Ina i ukas puls- kommentar. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Ina skriver om bunaden som et plagg og hva den kan representere.

DEL

PulsFor noen uker siden var jeg ute i avisen og luftet mine tanker rundt russen, dens oppførsel, dens finurligheter og dets bekledning. Nå over til en annen bekledning som ofte er innen ti meters radius i denne maimåned, nemlig bunaden.

Dette plagget, som kan se ut som nesten hva som helst. Dette plagget, som gikk fra å være et venstreradikalt fenomen på begynnelsen av 1900-tallet til og i dag være et festplagg for absolutt alle uansett status og samfunnslag. Dette plagget, som nesten har fått sin egen kult og ikke minst en enorm fanskare. Dette plagget, som sammen med økende popularitet har ført til et enormt utvalg av mønstre, farger og fasonger.

LES OGSÅ: – La oss feire, flagge, skåle og rope høyt | Ina Maria Finnerud

Dette plagget, med den ustanselige bruken, som har blitt et særnorskt fenomen. 

Dette fenomenet er virkelig særnorskt med tanke på at vi har et helt annet forhold til vår nasjonaldrakt enn andre folkegrupper har. Andre land har også folkedrakter, men bruken er langt fra den samme som i Norge. I enkelte regioner i Asia og Afrika, brukes fortsatt tradisjonelle folkedrakter, mens i Europa for øvrig brukes folkedraktene som kostymer eller i forbindelse med folkedansdans.

Her bruker vi bunad ved den minste anledning.

Vi pynter vi oss gjerne med bunaden til barnedåp, til jul, på nasjonaldagen, til konfirmasjoner, på avgangsfester, i brylluper og så videre. Bunaden har rett og slett blitt en del av garderoben.

Norsk. Erkenorsk. Det er det det er.

Symbolet på oss nordmenn som folk, og som rett og slett sier mer enn tusen ord. Den forteller om identitet og tilhørighet. Den forteller om hvor du kommer fra, hvor du har vokst opp eller et annet sted du har gode minner tett knyttet opp mot.

Jeg tror det er her det ligger, den følelsen av identitet og tilhørighet når du tar på den bunaden, som ikke er lik noen annen følelse. Dette er noe jeg selv føler hver gang jeg tar på min bunad. Spesielt nå i konfirmasjonssesongen, hvor du møter mennesker fra flere deler av landet.

Den følelsen du da får når du representerer hjemstedet ditt i så mye som et enkelt plagg, den er uvurderlig.

Denne relasjonen til bunad har imidlertid ikke alltid vært like sterk. Moren min for eksempel ønsket seg ikke bunad til konfirmasjon, noe mange av mine venner og jeg gjorde da vi konfirmerte oss. Da var det ut og ukult å ha bunad, og det var forbundet med noe gamle folk hadde. Allikevel kom denne «bunadbølgen» noen år senere, og det ble igjen «hipt» å ha bunad.

Jeg er veldig glad for at denne trenden har snudd. Selv om kostnadene for en bunad er skyhøye, så er det virkelig et praktplagg som bærer en rik, norsk kulturarv, som det er viktig at vi fortsatt tenker på, verdsetter og vier oppmerksomhet.

Det er virkelig et av de aller fineste plaggene jeg har.

LES OGSÅ: – Bunaden viser en tilhørighet

Artikkeltags