Det handler om mer enn et ekstra kromosom | Thea Våreid-Sørensen

ABORT: Skribent Thea har engasjert seg i abortdebatten.

ABORT: Skribent Thea har engasjert seg i abortdebatten. Foto:

Debatten om abortloven har preget mediebildet den siste tiden. Demonstrasjoner, kronikker, og Snapchat-filtre så langt øyet kan se. Og det er ikke uten grunn.

DEL

Puls-kommentarDiskusjonene handler om hvorvidt man vil fjerne eller endre abortlovens paragraf 2c eller ikke. Paragrafen lyder som følger: c) Det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet.


At enkelte velger å kalle paragraf 2c for «downsparagrafen», for så å snakke om hvor diskriminerende den er, blir for meg helt feil. For det er ikke paragrafen i seg selv som diskriminerer, men det bevisste valget disse menneskene tar i det de velger å kalle det nettopp «downsparagrafen».

Det er nemlig ikke bare et ekstra kromosom som inngår i denne paragrafen.

Kvinner som står ovenfor valget om å avbryte svangerskapet, er allerede i en vanskelig og sårbar situasjon.

Vår oppgave som nasjon er ikke å gjøre situasjonen enda vanskeligere for disse kvinnene, tvert imot burde vi heller forsøkt å gjøre det lettere.

Man skulle kanskje tro at vi som har en kvinnelig statsminister i Norge, ikke skulle trenge å demonstrere for rettigheter over egen kropp, men sånn er det altså ikke.

Vår egen statsminister minner oss på hvor viktig det er at vi fortsetter å kjempe de kampene vi for lengst trodde var vunnet.

Det er mange som opp igjennom tiden har stått opp for retten til abort.

Derfor blir det både respektløst og uverdig å skulle gjøre endringer som innskrenker kvinners rettigheter, som andre mennesker har brukt livene sine for at vi skal kunne ha.

Heldigvis er ikke dette en av sakene som det norske folk har latt passere. Både menn og kvinner har tatt til gatene, og flere tusener har demonstrert, i tillegg til de mange reaksjonene i sosiale medier. Dette skjer ikke uten grunn.

Jeg kan ikke sitte og se på at kvinners rett til å bestemme over egen kropp brukes som et forhandlingskort. Det er snakk om meg selv, det er snakk om mine venninner, om lillesøsteren min og om klassevenninnene mine. Våre rettigheter er nå under press, kun fordi vår statsminister er redd for å miste makten.

Debatten minner oss nok en gang om hvor viktig det er at vi fortsetter å kjempe for kvinners rettigheter. Vår rett til noe så grunnleggende som å få bestemme over vår egen kropp.

LES OGSÅ:

Artikkeltags