– La oss feire, flagge, skåle og rope høyt | Ina Maria Finnerud

- 8.mai, er søren meg ikke langt unna 17.mai, skriver Ina i ukas puls- kommentar

- 8.mai, er søren meg ikke langt unna 17.mai, skriver Ina i ukas puls- kommentar Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

8. mai, en helt vanlig dag? Ina er uenig.

DEL

Puls8. mai vil for noen, som også tidligere år, være en helt alminnelig dag. En av mange dager i et langt år. For andre er dette en veldig viktig dag, og det burde det være for alle. 8. mai, også kalt V-dagen eller frigjøringsdagen, markerer den dagen tyskernes betingelsesløse kapitulasjon ble kunngjort. I fem lange år hadde vi vært under tysk kontroll, i løpet av verdens mest blodige krig.

Grunnen til at man kanskje glemmer denne viktige dagen i norsk historie, er nok fordi det ikke er markert som en helligdag. Og ja, det er ikke akkurat 17. mai, men det er søren ikke langt unna.

Fordi bak ganske enkle, og fredelige handlinger, ligger det et tonn av symbolikk.

Det at tyskerne forlot Norge i seg selv, var en ting. Det gjorde jo selvfølgelig hverdagen til enkeltmennesker enklere, de fikk mer pusterom i hverdagen og var ikke under denne sosiale kontrollen som foregikk under krigen. Konkrete grunner til at dette lønnet seg, rent praktisk.

Allikevel er det nok hakket viktigere med den følelsen folk satt igjen med etter at dette skjedde. For denne frigjøringen, denne gledens dag, den dagen lenkene ble kuttet og man atter igjen ble kjærtegnet av en varmere sol enn noen gang. Denne dagen markerer selvstendighet, den markerer motstand, den markerer vår suverenitet som stat og som et folk, og den markerer vår nasjonalfølelse.

Den tyske kapitulasjonen var et faktum, og Norge igjen var Norge med både alt godt og alt vondt på en gang.

Jeg tror krigen hjalp oss med å samle oss og være sterke mot en felles fiende. Det vi da, som folk har klart å oppnå sammen, tross våre forskjeller, det tror jeg har vært gull. Spesielt viktig når det kommer til å bygge opp landet etter krigen.

For det mange vet, er jo selvfølgelig det faktum at det er Arbeiderpartiet og Einar Gerhardsen som sto i spissen for gjenreisningen av en nedbrutt nasjon. Allikevel var realiteten den at de sjelden gjennomførte noen som helst handlinger uten rent flertall på Stortinget. Det var altså bred enighet om hvordan ting skulle gjøres. Det at disse nokså ideologisk ulike partiene, klarte å tenke unisont i slike situasjoner, forteller oss noe om at de alle ble samlet etter krigen, og at de alle ville det beste for landet.

Så 8. mai, la oss feire, la oss flagge, la oss skåle, la oss rope høyt eller bare la oss sende en flyktig tanke til dem som har tråkket opp løypa for oss.

LES OGSÅ:

Artikkeltags