Helene Nordrum Grun: En hel halv jul

Skribent Helene skriver om hvordan jula kan være når man har skilte foreldre.

Skribent Helene skriver om hvordan jula kan være når man har skilte foreldre. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Helenes foreldre er skilt. Les kommentaren hennes om hvordan det er å feire en hel halv jul.

DEL

Puls-kommentarHvert år er julen annerledes. Enten du feirer med to, en eller ingen foreldre.

For julen har forskjellig betydning for deg og meg.

Vi skal være glade hele tiden og feire med hele familien, det er normen. De siste årene har jeg ikke feiret jul med mamma og pappa sammen, det er rart, men også litt greit.

Helt fra jeg var liten har foreldrene mine vært skilt. Jeg har allikevel vært så heldig at de fortsatt samarbeidet for at jeg skulle få feire med begge to. Allikevel forandret livet seg.

Nye mennesker kommer og går, og familien utvider seg, samtidig som den minsker.

I løpet av de siste årene har jeg byttet på å feire jul hos mamma og pappa. Det er på en måte mye nytt og spennende å være med andre mennesker man er glad i, men samtidig sårt.

Foreldrene våre er noe av det nærmeste vi har, de er jo grunnen til at vi er her. Så spesielt i juletiden er det akkurat som om noe mangler. Det blir som en hel halv julefeiring.

For eksempel, hvis vi hører at noen er alene i julen reagerer vi gjerne negativt med en gang, vi synes synd på dem. For i julen må vi nemlig ha det bra, alt skal være koselig og vi skal være med familien. Hele familien.

Vi pakker gleden inn, pynter den med en sløyfe og legger den under juletreet. Jeg må virkelig si det er lett at den blir liggende under juletreet, helt til neste jul, og julen etter der igjen.

Julen må allikevel ikke handle om at vi skal ha det best og bedre enn andre. Vi kan fokusere på det gode, som å være takknemlig for det vi har vært, og det som kommer. Enten du feirer jul alene, med en, to eller ingen foreldre.

I FJOR: Karine Jonsrud Pedersen: Alle sammen. Minus én.

Artikkeltags