Aldri sterkere enn det svakeste ledd

Ina oppfordrer til å være medmenneske i jula.

Ina oppfordrer til å være medmenneske i jula. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Ina skriver om veldedighet i årets siste Puls-utgave.

DEL

MeningerI en undersøkelse fra Gallup i 2016 er Norge på topplisten over mest sjenerøse land. «Woho!» kan nok enkelte tenke seg til da, på 8. plass i verden! Hvis vi allikevel vender blikket oppover, er det Myanmar som troner øverst på lista. Hvordan kan det ha seg at et land der innbyggerne har så mye mindre å rutte med gir så mye mer enn selverklærte megarikinger som bor her i «Verdens beste land»?

Fordi vi ofte glemmer medmenneskeligheten vår. Vi drukner i produkter, ting og materialisme, og da kan det ofte være lett å miste seg selv oppi det hele. Det er heller ikke alltid nødvendig å gi i form av menger og håndfast verdi. Veldedig arbeid er også et nøkkelord når det kommer til rauset og sjenerøsitet.

Frivillighet er å vise at man kan ofre seg for andre uten å få noe tilbake.

Frivillighet er å vise medmenneskelighet og omsorg.

Frivillighet er en samfunnsbygger.

For de fleste ligger det pakke på pakke med «unødvendige» ting under treet. Bonuser, ekstra materiell vi likeså godt kunne klart oss uten. Og ja, selvfølgelig skal vi få ha glede av det og kose oss med gaver og nye ting denne dagen i året.

Men da klarer vi også å gi noe til de som ikke har noen ting. En av de mange enslige som sitter alene hjemme på julaften, mennesker som har havnet på skråplanet, og sover i Oslos parker kalde vinternetter, og mennesker som har rykket opp røttene sine fra hjemstedet sitt, flyktet over et helt kontinent og som føler verken julestemning eller tilhørighet. 

Uten frivillighet, og mennesker som gir mer enn det de får tilbake, hadde ikke samfunnet gått rundt.

Derfor er det så fantastisk at asylmottak arrangerer dager der vi nordmenn kommer til asylmottakene og ønsker våre nye landsmenn velkommen med åpne armer.

Selv om dette er både vel og bra, må vi også huske å rette blikket våres i en annen retning, mot barna som vokser opp under fattigdomsgrensa. For julen er jo for mange en gledens høytid, hvor man samler dem man er mest glad i til hygge, god mat og gaver. Andre har det ikke like bra, og trenger hjelp til å få endene til å møtes.

Fordi det er jo en vesentlig forskjell på å feire jul i Tanzania og her på Østlandet, for i Tanzania er det ikke folk rundt deg til enhver tid som minner deg på alt det alle andre har men som ikke du har. Derfor er det ekstra viktig at vi også husker på de mange barna, som sitter der på julaften uten en eneste gave, tar vare på dem og viser dem omsorg og raushet.

Alle må ofre for å få, og det er viktig at vi viser spesielt dette i høytiden. Så selvfølgelig er det er nå vi virkelig skal ta vare på hverandre, sette av tid til hverandre og vær med de menneskene som betyr aller mest.

Allikevel er det også viktig å tenke på alle andre der ute, fordi vi er alle en del av et samfunn der vi aldri er sterkere enn det svakeste ledd.

Vær medmennesker i jula!

Artikkeltags