Gå til sidens hovedinnhold

Da Eirik (18) fikk ME ble han liggende et halvt år i senga

Artikkelen er over 6 år gammel

Den aktive hverdagen tok en brå slutt da Eirik G. Teigland (18) fikk ME.

For fire år siden fikk Eirik Gresaker Teigland (18) en nevrologisk sykdom kalt myalgisk encefalopati, forkortet til ME.

Sykdommen snudde hverdagen hans fullstendig.

– Det første halvåret var jeg så å si sengeliggende. Det var en veldig usikker tid, mest på grunn av det at jeg ikke visste hva som feilet meg. Jeg hadde ingen energi til å gå på skolen, eller til å være med venner.

LES OGSÅ: Det kan bli for mye av det gode (og her er en slik historie)

En spesiell sykdom

Eirik forklarer videre at en person som får ME kan oppleve symptomer som fysisk og kognitiv utmattelse, lysømfintlighet, ømme og hovne lymfeknuter.

For han var allikevel det verste at det ikke lenger var nok med litt hvile. I tillegg til dette var både balansen og hukommelsen hans svekket.

Ifølge Norges Myaligisk Encefalopatiforening er ME en alvorlig sykdom som påvirker sentralnervesystemet og muskulaturen.

Ingen helt hva som forårsaker sykdommen, men det oppstår ofte etter virus- eller andre infeksjoner.

ME kan være svært invalidiserende, og alvorlighetsgraden varierer.

Før sykdommen var Eirik sin uke fylt med aktiviteter hver eneste dag. Dette forandret seg da han ble syk.

Det gikk fra en aktiv hverdag til å ikke gjøre noe lenger. Balansen gjorde det vanskelig for han bare å komme seg rundt i huset, og han ble ofte sengeliggende.

I tillegg førte lysømfintligheten til at Eirik ikke tålte sterkt lys.

– De få gangene jeg prøvde å gå på skolen, endte jeg opp med å sove mesteparten av tiden jeg var der. Da jeg kom hjem følte jeg meg enda mer utslitt enn tidligere.

Eirik er fornøyd med støtten han fikk fra familie og venner under den vanskelige tiden.

Han er spesielt takknemlig over hvor mye foreldrene hans gjorde for han. For han virket det som at de ønsket å gjøre mer, men at de hadde vanskeligheter med å forstå akkurat hvordan han hadde det.

Eirik hadde også noen gode venner på ungdomsskolen som han kunne snakke med.

Fikk hjelp

– Under en måneds opphold på Catosenteret i Son, fikk jeg hjelp med å takle sykdommen. Dette var et trygt sted der jeg kunne teste mine grenser, og møte andre unge som selv slet med ME. Dette var et stort vendepunkt for meg, forteller han.

Eirik forklarer at for å takle sykdommen må man være tålmodig og prøve seg fram.

Man må også passe på å vite hvor sin grensen går, og ikke overvurdere hvor mye energi man har til å bli med på ting.

I dag går det mye bedre med Eirik. Han har mer energi og kjenner nå sine egne grenser.

I tillegg til åtte timer skole klarer han også å delta på noen treninger i løpet av uken.

Noe av det vanskeligste for Eirik var å vite hvor mye han kunne gjøre før han fikk et tilbakeslag.

Men over tid har han fått tilbake det ME en gang tok fra han. Men tiden han mistet, får han aldri tilbake.

Kommentarer til denne saken