– Feminisme er fortsatt en viktig sak i 2016

F.v. Audun Hammer Hovda, Emilie Grannegård, Sanna Breili og Ravn Gavigan.

F.v. Audun Hammer Hovda, Emilie Grannegård, Sanna Breili og Ravn Gavigan. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

En feminist har troen på at alle gutter og jenter verden over skal ha like rettigheter og muligheter. Burde ikke derfor alle være feminister?

DEL

PulsFor å oppnå likestilling må man heve kvinner opp på samme nivå som menn med tanke på undertrykkelsen kvinner har gått gjennom siden samfunnets tid, helt fram til nå, mener Ravn Gavigan (18), som uten tvil vil kalle seg selv feminist.

– Det er derfor det kalles feminisme; fordi man kjemper for at det «feminine» ikke skal anses som et negativt trekk hos verken menn eller kvinner, forklarer han videre.

Negativt ladet

– Jeg tror en av grunnene til at det har blitt et negativt ladet ord er fordi det er en altfor stor gruppe som har misforstått hva feminisme egentlig er. Dermed spres dårlige ord om feminister, forteller Ravn Gavigan.

Audun Hammer Hovda (17) er enig med Ravn.

– Grunnen til den negative oppfatningen av feminisme tror jeg kommer av at media hovedsakelig fokuserer på det ekstreme, «det høylytte fåtallet», sier Audun Hammer Hovda.

«Stuck» i et ekteskap

I dokumentarserien «Stuck», laget for Aftenposten, reiser norske Emilie Beck (25) fra Nøtterøy til Bangladesh, Kambodsja og Vietnam og møter noen av verdens barnebruder. Anelin Strømholm, norsklærer ved Ringerike videregående skole viste denne serien til elevene sine.

– Jeg ble satt på sporet av serien på grunn av en eksamensoppgave som ble gitt i fjor som tok for seg barneekteskap. Siden vi de siste ukene har holdt på med realismen og naturalismen i norsktimene, passet det veldig fint å kople slagordet «Problemer under debatt» til denne serien. Jeg håpet at den kunne vekke elevene mine litt, slik at de kunne forstå at det fremdeles er problemer i verden som må settes lys på og debatteres, sier hun.

Emilie Grannegård (18) og Sanna Breili (17) var blant elevene som fikk se dokumentarserien med det sterke innholdet.

Fakta

Hvert år blir over 15 millioner jenter i verden gift som barn. Det tilsvarer en jente hvert annet sekund. 

Barneekteskap er i dag en av de største hindringene for skolegang, frihet og likestilling for jenter – og for utvikling i fattige land. 

Over 700 millioner jenter og kvinner som lever i dag, ble giftet bort som barn. Det tilsvarer 10 prosent av verdens befolkning.

Graviditet og fødselskomplikasjoner er blant de vanligste årsakene til dødsfall blant jenter i alderen 15–19 år i lav- og mellominntektsland.

Barnebruder kan være så unge som åtte år

Kilde: PLAN internasjonal

– Jeg synes det var veldig ubehagelig å se på. Man får en skyldfølelse når man føler at man ikke får gjort noe med det. Det er urettferdig og umoralsk å ikke la mennesker ytre sin mening uansett hva det gjelder. Disse jentene har drømmer og ambisjoner, men får ikke tid til å prøve å oppnå de før de blir giftet bort. Det er provoserende at voksne mennesker ikke kjemper mot urettferdigheten og står opp for jenter og kvinners rettigheter. Det ender opp med at de små jentene fanget i ekteskapene må prøve å redde seg selv, forteller Emilie Grannegård (18).

– Jeg mener det er forferdelig at dette er virkeligheten for mange jenter verden over. Kampen om jenters rettigheter er ikke over før alle jenter har det like godt som vi har det i Norge, fortsetter Sanna Breili.

Vår oppgave

– Vi har blitt litt for komfortable i vår tilværelse. Vi må sette mer fokus på problemet, og ikke la oss selv glemme jentene i de landene vi har sett sliter, som eksempel i dokumentarserien «Stuck», fortsetter Sanna Breili.

– Vi må bevisstgjøre folket på hva kjønnsroller er, og hvordan de påvirker oss. Vi må lære folk å se urettferdighet i samfunnet. Vi må la folk være den de egentlig er, uavhengig av kjønn, sier Audun Hammer Hovda.

– Vi kan allerede se resultater fra forrige generasjon, og vår generasjon fører videre mange gode vaner. Men det er mange som glemmer å tenke over at mennesker er mennesker og at alle faktisk betyr noe. Tanken er at vi alle står sterkere sammen, og det å separere og segregere er en usunn måte for et samfunn å være på, avslutter Ravn Gavigan.

LES OGSÅ: «Sånn feminist» (Kommentar)

Vi kan gjøre en forskjell

Anelin Strømholm synes det er synd at feminisme har fått en negativ klang, når det er stort behov for kamp for kvinnesak, selv i 2016.

Anelin Strømholm, norsklærer ved Ringerike videregående skole.

Anelin Strømholm, norsklærer ved Ringerike videregående skole. Foto:

– Jeg er ikke tilhenger av at menn og kvinner skal bli like, men at de tross sine ulikheter skal ha like rettigheter. Uansett tror jeg feminismen er viktig, for ofte må man overdrive eller dra ting veldig langt for at det skal skje en liten endring, forklarer Anelin.

Det er lett å snakke om forskjellen vi burde gjøre, men vanskelig og faktisk gjøre noe. Dette er lærer Anelin Strømholm sitt tips:

– Dagens ungdommer kan begynne med å gå i 8. mars-toget! Jeg tror mange unge tenker at 8. mars er noe tull, men hvis de tenker at det gjelder alle kvinner i verden og ikke bare her i trygge Skandinavia, så vil det forhåpentligvis bli mer meningsfullt. Det er viktig å markere at det er mangel på likestilling mellom kjønnene i andre deler av verden, råder Anelin.

Ellers er det å engasjere seg i OD (Operasjon Dagsverk) viktig. OD-prosjektene hjelper unge mennesker, og særlig jentene, til å få seg utdanning i fattige land.

– Det viser seg at utdanning er en av de viktigste faktorene for likestilling. Det er viktig å tenne gnisten hos unge mennesker slik at se blir engasjerte, for det er jo de som skal overta styringa etter hvert. Selv om norske ungdommer har vokst opp i et samfunn som så å si har alt, så er det viktig å få dem til å forstå at det fremdeles er mye å kjempe for i denne verden, avslutter hun.

LES OGSÅ: Mannegruppa Ottar burde skamme seg (Kommentar)

Artikkeltags