- Det viktigste er å få hjelp

Tiril Spangfort Uglum har lært seg å leve med angsten. - Jeg har innsett at dette er noe jeg kommer til å slite med hele livet, sier hun.

Tiril Spangfort Uglum har lært seg å leve med angsten. - Jeg har innsett at dette er noe jeg kommer til å slite med hele livet, sier hun. Foto:

Av
Artikkelen er over 6 år gammel

Tiril Beatrix Spangfort Uglum sliter - som mange andre - med angst. - Jeg har blitt vant til tanken på at det er noe jeg er nødt til å jobbe med resten av livet mitt, sier hun.

DEL

Vær hjemme selv om du er borte. Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Tiril (20) våkner en morgen med en følelse av at alt kommer til å gå galt. Hun tør ikke å gå ut av huset. Følelsene overmanner henne. Hun drar ikke ut den dagen.

Angst er noe mange sliter med. Tiril har opplevd mange angstanfall i sitt liv, og hun beskriver det som overveldende.

– Det er som at bølger med vonde og intense tanker tar over kroppen din, ofte av irrasjonelle grunner, beskriver Hønefoss-jenta.

– Noen anfall er veldig konsentrerte som ofte går på det fysiske – jeg blir kvalm og svimmel, og hjertet begynner å dunke fort, forklarer Tiril.

Hun holder øyekontakt.

– Jeg begynner ofte å hyperventilere, og det er vanskelig å puste normalt.

Tiril forteller også at i de sterkere anfallene hun har hatt, blir hun veldig klar over kroppen.

– Jeg blir nummen i ansiktet, og jeg blir veldig klar over hvordan kroppen min er, sier Tiril, og stryker håret bak øret.

– Jeg kjenner hele tungen min inni munnen, og jeg kjenner hele øyet, akkurat der det sitter.

Hun lager en ring med fingrene, og fører den opp til øyet, og fortsetter:

– Det er vanskelig å skjønne hvorfor det skjer, for ofte kommer det uten at det er noe å være redd for.

Ikke tabu

Tiril er fast bestemt på at psykiske lidelser ikke skal bli tabubelagte temaer, og vil derfor gi angst et ansikt. Hun mener det er viktig at folk vet hva de sloss mot.

– Angsten var verre i starten, før jeg visste hva det var for noe. Jeg er blitt bedre nå, nå som jeg kjenner det, og vet hva det er. Bare det å puste har blitt mye enklere, for jeg vet at det går over. Men det er skummelt, innrømmer hun.

Hun tar en pause, og nikker.

– Jeg tror det aller, aller viktigste er å få hjelp. Jeg har måttet lære meg at det er større enn meg selv. Jeg har blitt vant til tanken på at det er noe jeg er nødt til å jobbe med resten av livet mitt, men jeg har fått metoder slik at det ikke blir så ille. Men den følelsen under et anfall, følelsen av at dette kommer til å vare for alltid, var grusom før jeg ble vant til det.

Hjelp

Tiril beskriver det som et vendepunkt å snakke med en som har peiling på hva angst er, og hun mener det er veldig viktig at man ikke legger lokk på alt, spesielt ikke når det er snakk om alvorlige ting som psykiske lidelser.

– Det å få hjelp av noen som kan gi teknikker for å gjøre det bedre, er veldig viktig. Også å tenke at det ikke nødvendigvis er noe man må bli kvitt, sier Tiril rolig, men bestemt.

– Ikke gjør det til noe fremmed. For da blir det ekstra skummelt. Det er faktisk ikke alt man skal behøve å takle selv. I løpet av de fem årene jeg har visst at jeg har hatt angst, har jeg gått fra å være på bunnen til at jeg føler at jeg har kontroll. Jeg kontrollerer angsten, ikke omvendt, konkluderer hun.

Artikkeltags