Sivert og Maria bor begge i Ringerike og går på Hønefoss videregående skole, men avstanden til skolen er veldig forskjellig for de to 17-åringene. I tillegg varierer mulighetene for alternativer de har til å komme seg til skolen og Hønefoss ellers.

Avhengig av buss

– Jeg er veldig avhengig av buss. Jeg bor cirka 60 kilometer eller en time fra skolen, så andre alternativer som å sykle eller å gå er egentlig umulig. Det har vært tilfeller hvor jeg ikke har rukket bussen. Da har det bare vært flaks at moren min ikke har jobbet, forteller Sivert som bor på Nes i Ådal.

– Jeg kan gå hvis det er nødvendig, men jeg synes det er mye lettere å ta buss enn å gå 20–30 minutter til skolen. Jeg blir kjørt et par ganger i uken, forteller Maria, som bor i Hønefoss.

Ser ingen positive sider

I budsjettforslaget til Buskerud Fylkeskommune for 2018, under mål og prioriteringer for samferdsel, foreslås det at ungdomskortprisen skal øke med 10 kroner. I statsbudsjettet 2018 øker merverdiavgift-satsen (moms) for persontransport fra 10 prosent til 12 prosent. Brakar får kompensasjon for at billettprisene ikke må økes grunnet dette. Allikevel går det utover ungdommen. Det ble foreslått at ungdomskortet øker i pris fra 310 kroner til 320 kroner for en 30 dagers periodebillett. Prisen på ungdomskortet har ikke vært økt siden 2009, da den økte med 10 kroner.

– Jeg kan skjønne at Brakar øker billettpriser. Hvis det er som de andre byene i Buskerud, så virker det som at de fleste reisende er elever. Uten dem ser bussene veldig tomme ut. Istedenfor å lokke flere til å ta buss, krever de mer penger av de faste bussreisende, sier Sivert om den nye økningen.

Maria tenker Brakar ønsker å tjene mer penger og at det derfor er positivt for selskapet. Utover det ser hun ingen andre positive sider.

 

Kjipe busstilbud

Begge ungdommene er under 18 og kan ikke kjøre bil, noe som begrenser det å komme seg rundt en del. Med ungdomskortet kan de benyttet seg av alle bussene i Buskerud når de vil. På den andre siden opplever de bussmulighetene litt svake.

– Busstilbudet der jeg bor er ærlig talt kjipt. Det er forståelig siden det er svært få som tar bussen herfra, men det er kjipt. Rutetabellen er vanskelig å forstå, endrer seg hvert år, og det får bare to faste busser hver dag. Fire andre busstider går en gang i uka eller annenhver dag. I helga går det ikke busser, og i feriene går en buss tur-retur, og en én vei, forteller Sivert om det begrensede busstilbudet.

– Busstilbudene syns jeg er helt greie. Bybussen går jo relativt ofte, men det er noen busser jeg synes skulle gått oftere. Jeg syns også at Oslo-bussen skulle vært mye billigere, forteller Maria.

 

Burde vært billigere

Sivert mener busskortet burde være en god del billigere, noe Maria støtter ham i. Begge er enige om at ikke alle har råd til det i lengden, spesielt hvis du selv må betale for det.

– Med tanke på enkelte familier sin økonomi kan busskortet koste en del. Det et teknisk sett et valgfritt tilbud, men for sånne som meg er det en tvungen avgift, for å bruke retten min på gratis skolegang.

Han legger til at ved første øyekast synes han ikke at bussprishevingen gjør så mye, men når man først tar i betraktning at elever i Buskerud må betale busskort i førsteomgang har det mer å si. Han mener at pluss minus 110 kroner i året ikke er mye i seg selv, men for ham, og mange andre, er det en tvungen ekstra utgift når man bor så langt unna skolen.

I FJOR: Nå blir det dyrere å ta buss for unge under 20 år