For mange er mars markeringen av at en kald, lang og mørk vinter er over. For andre er dette en markering av en av årets viktigste merkedager, nemlig Kvinnedagen.
8. mars er dagen. 8. mars er dagen der kvinners tidligere kamper, nåværende kamper og framtidige kamper mot en mer likestilt og rettferdig verden hedres.
Det er i år 109 år siden kvinnene i USA for første gang gikk ut i gatene og hyllet seg selv, og 102 år siden den første markeringen i Norge fant sted. Så det at det fortsatt, så mange år senere, er en så stor greie, beviser jo at det har en funksjon i samfunnet.
Bryr seg
Unge da og unge nå bryr seg om likestilling, det kan Sondre Wingar Elnæs og Ylva Huru Bergene skrive under på. De har tydelige assosiasjoner til denne dagen begge to.
– For meg betyr kvinnedagen en dag hvor man kan fokusere ekstra på kvinners rettigheter og problemer kvinner møter i dagens samfunn. Det betyr solidaritet med kvinner rundt om i verden som blir drept, skades og kontrolleres bare fordi de er kvinner, sier Ylva.
Hun legger spesielt vekt på at dette er en dag der man kan snakke ekstra høyt om problemer i vårt eget samfunn, som blir sett på som normalt eller ofte bagatellisert.
Sondre er enig i flere av disse påstandene og supplerer med at for han er kvinnedagen et viktig symbol som hjelper både ham selv og andre i samfunnet til å huske på den evige kampen for likeverd og likestilling.
– Vi må huske at det ikke alltid har vært så bra her i Norge som i dag. På den andre siden er også kvinnedagen med på å vise de kulturforskjellene som finnes i verden, og er derfor med på å vise hvilke forskjeller som er negative og hva som må tas tak i først, sier han.
Misforstår
I mang en by er det forskjellige typer arrangementer å delta på 8. mars. Dette innebærer møter, paroler, taler og appeller over hele landet. Dette mener både Ylva og Sondre er veldig viktig, spesielt at det engasjerer og er spennende.
– Ellers prater jeg med medelevene mine om feminisme, siden det er mange som har misforstått hva begrepet inneholder, forteller Ylva.
LES OGSÅ: Sammen om likestilling
Masekjerringer
Nå som det sakte, men sikkert nærmer seg 110 år siden det for første gang ble markert en kvinnedag, så er dette et kjent konsept for både foreldre- og besteforeldregenerasjonen. Dette betyr at de levende, tidligere generasjoner virkelig har en kjent tilnærming til det, kanskje spesielt de som levde på 70 – tallet og virkelig fikk både se, høre og kjenne de tøffe feministenes kamp mot datidens kjønnsdiskriminering. Dette en kjønnsdiskriminering vi her i demokratiske, trygge og «likestilte» lille Norge ikke har kjent på samme måte i vår samtid.
Ylva mener det er en vesentlig forskjell på unge og voksnes tilnærming til feminisme.
– Ja, dessverre virker det som en del unge mennesker ikke synes feminisme er viktig i det norske samfunnet i dag. Feminister blir ofte sett på som hårete masekjerringer som mener kvinner er overlegne menn, forklarer hun mens hun trekker linjer til dagens samfunn.
– Det er egentlig ganske ironisk at en bevegelse som vil frigjøre kvinner fra skjønnhetstyranniet blir bombardert med kommentarer om utseende. Det beviser bare at feminisme fortsatt er aktuelt, sier hun.
Fortsatt aktuelt
Allikevel er hun også enig med Sondre i at det nå er mange unge som har fått øyne opp for feminisme og innsett at det fortsatt er nødvendig å snakke om likestilling i dagens samfunn.
– Norsk ungdom i dag er vokst opp med en forestilling om at alle mennesker er født like, uavhengig av kjønn eller kultur, noe som gir meg en følelse av at ungdommen fort kan bli mer radikale enn de voksne, sier Sondre.
Han mener også at selv om kvinnedagen gjør mye for å bidra til et bedre verdenssamfunn, kunne den kanskje fått et enda større fokus i landet vårt, slik at andre land lettere kan følge etter.
– I Norge har vi god mulighet til å vise verden at kvinner er like gode som menn, og at vi har bruk for begge kjønn i de aller fleste yrker. Ta for eksempel forsvaret, hvor vi har fått en egen spesialenhet kalt jegertroppen som er kun bestående av kvinnelige soldater som er i stand til å løse og utføre oppdrag vel så bra som gutta, forklarer han.
Kvinnedagen
Kvinnedagen ble i 1977 gjort til en av FNs merkedager, og har hvert år et spesielt fokus eller en gruppe som blir trukket fram i lyset. I år er temaet: «Time is Now: Rural and urban activists transforming women’s lives.» FN har bestemt at i år hyller kvinnedagen de globale bevegelser som hjelper til å sette lys på kvinners rettigheter, likestilling og rettferdighet. Dette er noe som faller i god jord hos både Sindre og Ylva.
– Jeg synes det er flott at aktivister og bevegelser hylles for sin innsats. Det er mange fantastiske personer og grupper som har stått fram og snakket ut om problemer kvinner møter verden rundt fordi de er kvinner, sier Ylva.
– For det å sette lys på problemer er viktig, for med en gang flere vet om et problem, kan man finne bedre løsninger.
Sindre er helt enig, og synes at dette virkelig er supert.
– Det at FN mener det er et behov for å hedre organisasjoner som er med på å fremme likestillingen for kvinner, er supert. Dette skaper også ett press på andre kulturer som ikke har de samme ambisjonene om likestilling og rettferdighet som oss, sier han.
#MeToo
Med tanke på globale bevegelser, er det jo en man ikke kan unngå å nevne. #metoo er en sosiale medier-basert grasrotkampanje, som omhandler kvinners opplevelser rundt seksuell trakassering, uønsket oppmerksomhet og seksuelle overgrep. Omfanget av kvinner som har følt det på denne måten har sjokkert mange, og flere er sjokkerte over at likestillingen ikke har kommet lenger. Ylva mener dette er noe som virkelig kommer til å prege årets kvinnedag.
– Jeg tror kampanjen har satt lys på et problem som alltid har vært der, men først nå har blitt tatt alvorlig av storsamfunnet, og at dette kommer til å prege årets kvinnedag. Jeg tror ikke problemet med seksuell trakassering har blitt borte etter kampanjen, men folk har blitt oppmerksom på det og det har fått konsekvenser, sier hun.
Selv om hun både er trist og overrasket over ting som har kommet fram i løpet av kampanjen, har hun også klare visjoner og håp for hvordan ting kan bedres.
– Jeg håper at på grunn av dette kan normer og holdninger forandre seg til det bedre. Når noen gjør noe galt må de ta ansvar, men det er også viktig å endre holdninger så man ikke gjør noe galt i første omgang. Derfor må vi ikke kun høre på historiene, men ta problemet seriøst og finne løsninger. Det kan årets kvinnedag bidra med, konstaterer hun.
LES OGSÅ: Russeknutene kan bli endret på grunn av #metoo
Oppfordring
Ylva har noen oppfordringer til alle der ute som muligens er skeptisk til kvinnedagen, skeptisk til alt oppstyret rund likestilling og begrepet feminisme:
– Kvinnedagen er en perfekt anledning til å spre om deg med litt feminisme, snakk litt høyere om likestilling og rettferdighet. Menn, hør på hva jentene og kvinnene rundt dere sier og ta det på alvor. Kvinner, snakk ut og hør på hva kvinnene rundt dere har å si, fordi problemene kvinner møter avhenger av land, etnisitet, klasse og legning.
– Her i Norge må vi være ekstra oppmerksomme på dette, ettersom vi lever i et multikulturelt samfunn. En kvinne vil kanskje kunne gå med kort shorts på sommeren uten å få kommentarer slengt etter seg, mens en annen kanskje vil kunne gå med hijab uten å få stygge blikk og rasistiske kommentarer. Det er viktig å forstå at ikke alle møter de samme utfordringene og ta hensyn til de. Kvinnedagen er en mulighet til å spre medmenneskelighet, likestilling og forståelse. Ha en super kvinnedag!