(Nettavisen): Dagens svært spennende tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at prisene på mat og alkoholfrie drikkevarer i juli steg med hele 7,6 prosent. De seneste tolv månedene er prisene opp 10,4 prosent.

Oppgangen i juli er altså rekordstor. Den sterkeste månedsøkningen hittil for matvareprisene var i februar i år med 4,5 prosent. Vi må tilbake til oktober 2008 for så langt å finne den høyeste tolvmånedersveksten, da var oppgangen på 5,8 prosent.

– En historisk høy prisvekst på matvarer og alkoholfrie drikkevarer i juli var den klart viktigste årsaken til oppgangen i KPI i juli. Vi har ikke noen gang tidligere målt en tilsvarende prisøkning for matvarer fra en måned til en annen i KPI, sier seksjonssjef Espen Kristiansen i SSB.

Matvareprisene sentralt reguleres to ganger i året, i februar og juli. Jordbruksoppgjøret slår derfor hardt inn i julioppgangen, som de gjorde i februar.

LES OGSÅ: Konsumprisindeksen har økt med 6,8 prosent på et år

Kraftig overraskelse

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets sier til Nettavisen at det var en kraftig overraskelse på oppsiden for Norges Bank, det vil si at veksten var mye sterkere enn ventet. Inflasjonspresset er vesentlig kraftigere enn de hadde sett for seg i juni.

– Mat- og alkoholfrie drikkevarer i lys av jordbruksoppgjøret var på 7,5 prosent. Det var enda større oppgang enn det man hadde lagt til grunn, og det er selv om vi hadde lagt til en uvanlig sterk prisvekst der.

– Prisene var mer enn 10,4 prosent høyere enn juli i fjor. Det er uvanlig høyt, sier Haugland.

Veldig høyt tall

Hun sier det er flere komponenter som overrasker og uvanlig høy prisvekst på en bred andel av varer og tjenester. I transportsektoren har prisene økt med 11,3 prosent sammenlignet med juli i fjor.

– Dette var et veldig høyt tall for inflasjonen som overgikk Norges Bank sine anslag med veldig høyt margin. Det er uvanlig at Norges Bank bommer så mye på anslaget som det. Dette taler helt klart i favør av at Norges Bank tar nok et stort sprang.

Haugland sier dette klart taler i favør for at renten heves med 0,50 prosentpoeng neste uke, og det samme i september.

God del høyere

Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets sier til Nettavisen at tallene var jo en god del høyere enn til og med det vi hadde ventet og hva Norges Bank hadde ventet, det blir spennende å se hva de nå foretar seg.

– En komponent som drar særlig opp her, mat- og drikkevarer visste vi ville ha et stort hopp, men ble enda høyere enn forventet. Det er en bred oppgang på varer og tjenester, det er god trøkk og prisoppgang, sier Olsen.

– Spørsmålet nå er hva Norges Bank gjør med det her, det er et mellommøte neste uke. Det er veldig sjelden de gjør store krumspring på mellommøter, men vi er veldig i tvil.

Olsen sier de har ment veldig lenge at de har holdt tilbake renteøkninger som de skulle ha gjort.

– Det vil ikke være feil av Norges Bank å gå raskere frem med rentehevingene enn de har antydet. Så mye prisvekst trekker klart i retning raskere renteheving.

Flere årsaker

De aller fleste matvaregruppene er preget av prisoppgang. Årsaken til prisøkningene er sammensatt, og må ses i sammenheng med flere forhold.

– 1. juli er ett av to årlige tidspunkt hvor dagligvareleverandørene justerer sine priser ut til butikkene. Fra samme dato trer også de økte målprisene fra årets jordbruksoppgjør i kraft, sier Espen Kristiansen.

– Vi tror matvareprisene skal videre opp på årsveksten til over 7 prosent fra 5,5 prosent i juni. Landbruksoppgjøret gir en økning på 1,2 prosent i konsumprisindeksen, men kan vi få mer på toppen i form av en del importvarer, uttalte nylig sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken til Nettavisen.

16–17 prosent

Handlekurven til Nettavisen viste for en måned siden en økning på hele 16–17 prosent. Denne kurven er imidlertid ikke representativ for matvareindeksen til SSB. Hver måned mottar SSB nærmere 700.000 prisobservasjoner fra dagligvarekjedene.

Det dekker alt av matvarer og alkoholfrie drikkevarer samt andre husholdningsvarer som forbrukerne har kjøpt. Prisindeksen for matvarer og alkoholfrie drikkevarer er bygd opp av 115 svært detaljerte konsumgrupper, eksempelvis melk, mel eller epler.

Totalt steg konsumprisene (KPI) i juli med 1,3 prosent og med 6,8 prosent fra juli 2021 til juli 2022. I juni var denne årsveksten på 6,3 prosent.

Den viktige kjerneinflasjonen, som Norges Bank styrer rentepolitikken etter, er de seneste tolv månedene på 4,5 prosent, langt over prismålet på 2 prosent. Det øker isolert sett faren for kraftigere renteøkninger. Ekspertene ventet her en oppgang i området 3,8-4 prosent.

Langt over

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets skriver i morgenrapporten at hvis de får rett i sitt anslag på 3.8 prosent, øker det sannsynligheten for en dobbel renteheving neste torsdag. Det ble altså mye verre.

– Det er det den høyeste underliggende prisveksten målt ved KPI-JAE som noen gang er registrert etter at beregningene for denne indikatoren begynte i 2001, sier Espen Kristiansen.

– Vi ser en svært bred prisoppgang, med en økning for de fleste varer og tjenester. Det er en viktig forklaring på den høye veksten i KPI-JAE (se nederst, red.anm.).

Avgjørende for Norges Bank

Nettavisen har skrevet at dagens KPI-tall kan bli helt avgjørende for om Norges Bank 18. august setter opp renten med 0,25 prosentpoeng eller det dobbelte. Rentemarkedet venter at det blir en dobbelt økning både i august og september, altså til sammen 1 prosentpoeng.

Fra juni til juli falt prisene på elektrisitet inkludert nettleie med 1,1 prosent. Prisene er likevel 18 prosent høyere i juli 2022 enn juli 2021.

De siste tolv månedene er prisene på drivstoff og smøremidler opp 47,4 prosent, men bensinprisene falt i juni med 4,1 prosent.

Fortsatt høyt

– Til tross for en viss nedgang den siste måneden er nivået på energiprisene fortsatt høyt, og bidro til at tolvmånedersveksten i KPI var høy i juli, om enn ikke i like stor grad som de gjorde i måneden før, sier Espen Kristiansen.

Inflasjon måles gjerne ved hjelp av KPI. Det viser utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.

KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer (KPI-JAE) er et mål på den underliggende utviklingen i konsumprisene, kjerneinflasjonen. Det er denne prisutviklingen som er den viktige for Norges Bank, som ikke vektlegger svingninger i energiprisene.