Hønefoss-mannen har, sammen med fire andre menn, vært siktet for grovt heleri etter at politiet fant en pose med flere millioner kroner i, i en leilighet der de oppholdt seg.

Funnet ble gjort på Kolbotn tidlig i februar 2021, og Hønefoss-mannen satt seks uker i varetekt før han ble løslatt.

Politiet mener pengene som ble funnet i leiligheten stammer fra straffbare handlinger.

– Grov hvitvasking

Det er Øst politidistrikt som har etterforsket saken, men Hønefoss-politiet har bistått sine kolleger med ransaking i Hønefoss.

Det er tatt ut tiltaler for grov hvitvasking i saken, deriblant mot Hønefoss-mannen, som har nektet straffskyld hele veien. Hans rolle skal blant annet ha vært å formidle oppdrag om frakt av penger.

Dette sier loven:

Straffeloven § 338 - grov hvitvasking:

Grov hvitvasking straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om hvitvaskingen er grov skal det særlig legges vekt på hva slags handling utbyttet stammer fra, om utbyttet hvitvaskeren har hatt befatning med er av betydelig verdi, og om lovbryteren har drevet hvitvasking regelmessig.

Gjelder det utbytte av narkotikalovbrudd, skal det også legges vekt på art og mengde av det stoffet utbyttet knytter seg til.

Dersom utbyttet stammer fra grovt ran, grov menneskehandel eller særlig grov narkotikaovertredelse, er straffen fengsel inntil 15 år.

Kilde: Lovdata.no

Nylig gikk tre av forsvarerne i saken til Follo og Nordre Østfold tingrett og ba om avskjæring av bevis. Advokatene mente at ransakingen av leiligheten der pengene ble funnet, var ulovlig. Dermed kan heller ikke bevisene som ble framskaffet, brukes i retten, hevdet de.

– Uforholdsmessig

Årsaken var blant annet at de mente ransakingen skjedde på bakgrunn av at beboeren i leiligheten avla positiv narkotikaprøve, og derfor var uforholdsmessig. De mente, ifølge kjennelsen, at kontantbeslaget måtte avvises som bevis. Og andre bevis innhentet under ransakingen måtte avskjæres, argumenterte forsvarerne.

De ønsket også at mobilgjennomgangen og enkelte vitner skulle nektes ført i den kommende hovedforhandlingen.

Mistenkte hasjrøyking

Påtalemyndigheten, derimot, avviste at ransakingen var ulovlig, og opplyste at politipatruljen tok kontakt med beboeren av leiligheten på grunn av smittevern. Det pågikk et større covid-19-utbrudd i området på det aktuelle tidspunktet, og politiet hadde blitt varslet om støy i leiligheten.

Patruljen skal ha mistenkt at det pågikk et «røykelag», noe som ga skjellig grunn til mistanke om bruk og oppbevaring. Dette ga grunn til å ransake, argumenterte politiadvokat Jahn Schei.

Tingretten slår fast at begjæringen om bevisavskjæring ikke tas til følge. Retten mente ransakingen ikke var ulovlig og at det ikke ble begått formelle feil som medfører at ransakingen var ulovlig. Og om den hadde vært det, er det ikke automatikk i at bevisene nektes fremmet, påpekes det.

Anker

– Vi anker saken til lagmannsretten, opplyser advokat Patrick Lundevall-Unger, som forsvarer Hønefoss-mannen.

Hovedforhandling i saken er berammet til midten av oktober. Strafferammen for grov hvitvasking er fengsel i inntil seks år.

Høyesterett behandler saker

Onsdag meldte NRK at Høyesterett skal behandle to saker om politiet ransakingsmetoder i narkotikasaker som ble behandlet i lagmannsretten i vår.

I den ene saken slo Borgarting lagmannsrett fast at politiet ulovlig hadde ransaket en mann i 40-årene etter mistanke om narkotikabruk. Bevisene mot ham ble derfor forkastet og han ble frifunnet for besittelse av en større mengde narkotika han hevdet var for eget medisinsk bruk.

Den andre saken ble behandlet i Hålogaland lagmannsrett, og omhandlet også det retten mente var en ulovlig ransaking. Der fikk politiet lov til å bruke sine funn som bevis, men mannen fikk strafferabatt.