Gå til sidens hovedinnhold

Planer for bane og vei må endres | Silje Ask Lundberg

– En ny og kortere jernbane mellom Oslo-området og Hønefoss, Ringeriksbanen, er en gammel idé., skriver Silje Ask Lundberg i Naturvernforbundet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Når regjeringen endelig skal sørge for raskere tog mellom Oslo og Bergen, har de prestert å velge den traseen som ødelegger mest natur, og skal bygge den sammen med en firefelts motorvei. Hvordan er det mulig?

Allerede i 2014 gikk Miljødirektoratet sterkt mot planene. Prosjektet inkluderer nå en firefelts motorvei (E16) parallelt med jernbanen, som vil svekke trafikkgrunnlaget for toget og gi mer støy og forurensning.

I tillegg skal både bane og vei skjære gjennom et svært sårbart område vest for Sundvollen på vei mot Hønefoss.

Verdifull våtmark

I dette området er det verdifull våtmark med internasjonal vernestatus, og sammen med både matjord og kulturminner er det nærmest umulig å legge motorvei og jernbane her uten å gjøre ubotelig skade.

En ny og kortere jernbane mellom Oslo-området og Hønefoss, Ringeriksbanen, er en gammel idé. På 1990-tallet skjedde det grundige utredninger, som etter stortingsbehandling i 2002 endte med et vedtak om en trasé fra Sandvika til Hønefoss utenom det sårbare området vest for Sundvollen.

Banen skulle gå nord for Steinsfjorden. Noen detaljplanlegging kom ikke i gang før statsminister Solberg tok over i 2013. Men nå var prosjektet plutselig blitt noe annet. En motorvei skulle bygges parallelt.

Sårbare områder

For å få til blant annet dette skulle ikke banen lenger gå utenom det sårbare området – men tvers gjennom. Disse endringene skjedde uten at det var gjennomført noen konseptvalgutredning med ekstern kvalitetssikring, slik regelen tilsier for store, statlige utbyggingsprosjekt. Våre advarsler mot dette falt på steingrunn.

En viktig grunn til å satse på jernbanen er at toget kan redusere både bil- og flytrafikken og være en mer klima-, energi- og arealeffektiv transportform.

Når togsatsning kombineres med god arealpolitikk som fortetter rundt knutepunkter og i eksisterende byer og tettsteder, kan vi redusere transportbehovet og øke bruken av kollektivtransport, sykkel og gange på bekostning av bilen. Samtidig kan vi hindre at byene og tettstedene eser utover og legger beslag på verdifulle arealer som natur, friluftsområder og matjord. Men om en motorvei bygges parallelt, undergraver veien de positive gevinstene av jernbanen.

Bilens konkurransekraft

Veien styrker bilens konkurransekraft og krever store arealer. Fellesprosjektets klimautredning fra 2018 for Ringeriksbanen og E16 viser at motorveien bidrar til at biltrafikken – til tross for ny jernbane – totalt sett vil bli større enn om verken bane eller vei bygges ut. I tillegg gjør motorveien at prosjektets klimagassutslipp fra byggeprosessen blir betydelig større enn om bare banen bygges ut.

Å legge bane og motorvei gjennom våtmark og annen verdifull natur er et stort tilbakeslag i arbeidet for å bevare artsmangfoldet. For dette er ikke det eneste samferdselsprosjektet som ødelegger våtmark og vassdrag. Gjennom Åkersvika ved Hamar har utvidelsen av E6 gått på bekostning av naturreservatet.

Ved Lillehammer er det planer om ny firefelts E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat. Og ved Værnes har arbeidet med ny E6 ført til utfylling i Stjørdalselva, som er nasjonal lakseelv – for å nevne noen eksempler som i sum kan bety temmelig mye. Og når våtmark og natur ødelegges, går det ikke bare utover artsmangfoldet, med tilhørende konsekvenser for oss mennesker og naturen. Det gir også store klimagassutslipp når karbonholdige arealer bygges ned.

Regjeringen har bare kjørt på

Tross alt dette har regjeringen bare kjørt prosjektet med Ringeriksbanen og E16 videre. Siste nytt er at selskapet Nye Veier AS skal få ansvaret for å bygge både motorveien og jernbanen.

Nå som den nye, nasjonale transportplanen skal behandles av Stortinget før sommeren, kan vi ikke annet enn å appellere nok en gang. Stans det parallelle motorveiprosjektet!

Fra Skaret nord for Sundvollen holder dagens vei en god standard fram til Sundvollen. Noen større utbedringer må gjøres derfra og videre mot Hønefoss, men dagens vei bør kunne beholdes og rustes opp på mesteparten av strekningen.

Så må baneprosjektet gjennomgås på nytt, slik at vi unngår en trasé gjennom de sårbare og verdifulle områdene vest for Sundvollen. Det var jo nettopp dette Stortinget la opp til i 2002. Og mens baneplanene endres, er det flere andre utbedringer av Bergensbanen som bør igangsettes, blant annet utbygging av dobbeltspor på delstrekninger vest for Voss. Disse vil styrke toget i konkurransen med flyet og gi rom for flere lokale tog inn mot Bergen.

Flere krysningsspor

I tillegg bør det bygges flere og lengre kryssingsspor på Bergensbanen, slik at godstrafikken får bedre kår og antall avganger med passasjertog kan økes.

Dette er viktig for å avlaste veinettet og oppnå rask overgang til mer klimavennlig frakt av både personer og gods mellom øst og vest.

Fellesprosjektet med Ringeriksbanen og parallell firefelts motorvei for 110 km/t er ikke noe miljøprosjekt, slik planene nå foreligger. Stortinget må sørge for at naturen og klimaet ikke igjen blir taperen.

Kommentarer til denne saken