(Nettavisen) Snøsmelting, høyere temperaturer og sol er ofte et sikkert vårtegn. Et annet tegn på at våren er i anmarsj, er hekkende måker som for mange framstår som både aggressive og grådige.

Måkenes hekketid starter i april, og varer vanligvis ut juli. Under denne perioden er de fredet, og det er ulovlig å fjerne egg. Sommertid er også da det gjerne kommer flere avisoppslag om aggressive og innpåslitne måker.

Bestanden øker

Svein Håkon Lorentsen er forskersjef ved NINA (Norsk institutt for naturforskning), og han opplyser at måkebestanden inne i byene øker.

– Det er det flere årsaker til, men næringsforholdene på kysten er generelt dårlig for måkene. De finner ikke mat, og de er veldig utsatt for predasjon på egg og unger av mink og andre måker. I tillegg blir de ofte forstyrret i hekketiden av folk som går i land på øyer, holmer og skjær, sier Lorentsen til Nettavisen.

Han forklarer at måkene har mye tryggere leveforhold i byene, og at de hekker på hustak.

Hvis du ser en by fra lufta, så blir på en måte hustakene som små øyer. Der er de beskyttet fra mink, og det er lite forstyrrelser, sier Lorentsen.

Han trekker også fram tilgangen på mat som en grunn til måkebestanden øker i byene.

– Det er bare å gå ut på gata en tidlig søndagsmorgen, så ser man at gata er full av rester etter natta. De har altså trygge og gode forhold i byene, og det er på en måte menneskene selv som har skapt problemet med at det er mye måker der.

I Norge finnes det flere måkearter, og ved fastlandet finnes det seks arter som ifølge forskersjefen er mer eller mindre vanlige.

– Fiskemåse er de som er i byer stort sett over hele landet. Gråmåsen er også i byene, kanskje spesielt de som ligger nære kysten. Ellers har vi blant annet Svartbak, som er en kystart, Sildemåse og Krykkje, sier han.

Vær forsiktig med mat

Lorentsen tror måkene er her for å bli, og at om man skal gjøre noe for å bli kvitt måkene – må det skje før hekketiden, da de er fredet under hekkingen.

– Det er mange som har prøvd å hindre at de får tilgang til hekkeplassene sine ved å spenne over tråder og lignende. Måkedrager har veldig mange satt opp, men de har ofte liten funksjon, sier han.

Når måkene har startet hekkingen, så er det bare én ting som gjelder: Vær forsiktig med maten.

– Det man kan gjøre er å gjøre forholdene litt vanskeligere for de. Det er er mange som er veldig glad i måkene og mater de. Da blir de vant til at der det er mennesker, så finner de også mat. Så la være å mate de, for når måkene blir vant til å plukke mat ut av hendene på folk som mater de, er det kort vei til at de snapper en is eller en pølse fra andre som slettes ikke har tenkt å dele med de sier han.

Lorentsen er også klar på at det å kaste mat på gata ikke er en god idé.

– Folk kaster matrester på gata, det bør de slutte med dersom de ikke vil ha måker i nærheten.

Mat er det som går igjen i tipsene til Lorentsen, også når man er ute og spiser på restaurant.

– Det finnes mange uterestauranter i byene, og her kan man også gjøre noen enkle grep for å redusere konfliktene. Man bør ikke sette igjen matrester på bordet. Når folk er ferdig med å spise, så bør personalet rydde vekk matrester med en gang, slik at måkene ikke får tilgang på mat der, sier han og legger til:

– Ikke gå fra et bord med pizzarester på, for da kommer måkene med en gang. Det skaper jo også problemer for de på nabobordene.

– Ta vare på de

Lorentsen understreker at måkene nok har kommet for å bli, og at man bør ta vare på fuglene.

– Flere av måkeartene er enten allerede på rødlista, eller de er nær ved å komme på den. Krykkjebestanden har for eksempel gått tilbake med over 90 prosent i store deler av Kyst-Norge siden 1980. Man må ta vare på dem som hekker i byene, i stedet for å bli kvitt dem, sier han.

Under hekketiden kan måkene bli hissige, og det er ifølge eksperten mange som blir redd dem. Det er det ifølge han ingen grunn til å være.

– Som regel er det bare skinnangrep, og de viker unna. Måkeunger forlater reiret bare noen dager etter at de er født, og da gjør foreldrene alt de kan for å forsvare de. Hvis man opplever at måken er aggressiv, så har de mest sannsynlig en-to-tre unger i nærheten. Da bør man egentlig bare trekke seg rolig unna, råder Lorentsen.

Dersom man først står ansikt til ansikt med en måke som beskytter ungene sine, anbefaler han å løfte hånda over hodet.

– Hvis de stuper ned, så stuper de etter det høyeste punktet. Ved å ha hånda over, så unngår man i hvert fall at de går i hodet på folk, sier han og legger til:

– Det er bare aggressive fordi de er gode foreldre som vil beskytte ungene sine.

– Menneskeskapte grunner

Dyreverner i organisasjonen Dyrenes Rett, Jenny Rolness, forklarer at måkeungene ikke hadde hatt en sjanse til å overleve uten foreldrenes skinnangrep. Hun er enig med forskersjefen om at det er vi mennesker som har skyld i at flere måker holder til i byene.

– Det er menneskeskapte grunner til at måkene har forflyttet seg fra hekkeområdene langs kysten, og inn til byene. Klimaendring, overfiske og forstyrrelser har ført til at flere måker hekker i bynære strøk. Måker hører til både ved kysten og i innlandet og er en naturlig del av bymiljøet. Men på grunn av det høye konfliktnivået mener vi at det er viktig å finne løsninger, sier Rolness til Nettavisen.

Hun mener at det som fører til konflikter er at en del mennesker ikke vil godta naturen som den er, men derimot forventer at den skal tilpasse seg deres ønsker og behov.

– Måkene prøver bare å overleve. Om sommeren har de ikke bare seg selv å tenke på, men også sultne unger. På denne tiden er gatene ofte fulle av folk som har mat, og da er det helt naturlig at måkene forsøker å få tak i den, sier hun og fortsetter:

– Måkene er sultne og forsøker å stille denne – men de stjeler ikke. Det er en menneskelig egenskap vi har tilegnet dem.

Hun mener at mange har vanskelig for å forstå dette, men ser det ut ifra sitt eget perspektiv og forventer at ingen skal forstyrre dem.

– I stedet for å nekte måkene mat overalt bør det tilrettelegges for mating og hekking i områder der måkene kan tillates å være, sier Rolness.

Ut av sentrumsområdene

Dyrenes Rett tror den beste løsningen for å senke konfliktnivået er å styre måkene ut av sentrumsområdet.

– For å oppnå dette bør det tilrettelegges for hekking i områder med lavt konfliktnivå. I Tromsø og Mandal har de for eksempel tilrettelagt for hekking for de rødlistede artene Krykkjer og Fiskemåker, sier Rolness.

– Det er ingen løsning å fraråde eller forby mating av måker. De som ønsker å hjelpe de, vil uansett forsøke. Da fordeler man matingen og måkene overalt, og dermed også konfliktene, sier hun.

Det er ikke uvanlig at mediene tar opp saker som omhandler måker, og ofte handler sakene om innpåslitne eller aggressive måker. Rolness advarer om at mediene i stor grad bidrar til å skape et hat mot måkene.

– Hver gang mediene har en sak som er negativt vinklet og ledende, så gjenspeiles det i kommentarfeltene. Da føler folk at de kan slippe løs hatet. På den andre siden, der medienes vinkling går på at måkene sliter med dårlig næringstilgang, og at artene er i tilbakegang der flere er rødlistet og utrydningstruet, ledes folk mot mer forståelse – som igjen bidrar til mer toleranse, påpeker hun.