Gå til sidens hovedinnhold

Øya-området, et kulturhistorisk treffsted | Mary Blikken Gravdahl

– Gigantklosser i glass og betong må ikke utradere mulighetene.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Øya-området, selve arnestedet for Hønefoss bys vann- og sagbrukshistorie, rommer stort potensial. Med sitt kuperte, luftige nivåinndelte terreng gir stedet både trivsel, «innsyn» og utsyn.

Et framtidig kultur- og treffsted? Med lenker til nordsiden, Gledeshuset, Riddergården og videre Elvelangs. Området, både Øya og Tippen, rommer som nevnt mange muligheter både med tanke på oppgradering og utbygging.

Stedstilpasset arkitektur

Med stedstilpasset arkitektur og byggmateriale. Som kan skape interesse, aktivitet og trivsel.

Antar at byggherren med sin erfaring, kompetanse og kontaktflate kan bidra til innovativ utvikling av området, i samarbeid med fagpersoner, håndverkere, også kunstnere, på ulike felt.

Her kan det opparbeides stier, trapper og platåer som gjør området til naturlige møtesteder. Ser for meg mindre, og lavere bygninger tilpasset dagens funksjons- og bobehov. (Jf. småhusbebyggelsen på knauser og langs fosseløpet som historien forteller om).

Vegger i tre

Vegger i tre, tegl etc. som bærer plansjer om sagbrukshistorie, dikt, lokale kunstverk mm. Men hvor folk også kan bo, virke og skape.

Som nevnt, i arkitektur og utforming som både er tilpasset stedet og langs fosseløpet, men som også dekker dagens bo- og funksjonsbehov.

Med «Grønn infrastruktur i urbane miljøer» vil også områdets vegetasjon, blant annet et flertalls flotte bjørketrær, kunne få sin rette status. Sammen med dagens digitale virkelighet og muligheter.

Her er det bare fantasien som setter grenser. Men det fordrer at gigant-klosser i glass og betong ikke utraderer mulighetene.

Kommentarer til denne saken