Ordvalg, minnested og retraumatisering | Espen Irwing Swang

MINNESTED: – Ord som «grandios kirkegård», «kobber-gravstøtter» og «overgrep» bidrar til å forsterke negative assosiasjoner, skriver Espen Irwing Swang.

MINNESTED: – Ord som «grandios kirkegård», «kobber-gravstøtter» og «overgrep» bidrar til å forsterke negative assosiasjoner, skriver Espen Irwing Swang.

Av

– Når minnesmerket er ferdig vil det kanskje endelig bli ro rundt denne saken, slik at sårene kan få tid til å gro, skriver Espen Irwing Swang.

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Hva er mest retraumatiserende – de planlagte bronsesøylene på Utstranda, eller retorikken i debatten?

«De grunnleggende ideer i gestaltterapi er at hvert menneske selv er ansvarlig for sine valg og handlinger innenfor de begrensninger omgivelsene gir. Gestaltterapi har utviklet metoder for å bevisstgjøre mennesker på egne følelser, reaksjoner og handlinger slik at de tydeligere kan erkjenne og se seg selv og sine valg. Denne bevisstgjøringen skapes gjennom samtale, eksperimenter og rollespill ... »

Sitatet er hentet fra hjemmesidene til Norsk Gestaltinstitutt as.

LES OGSÅ: AUF og staten vant ankesak – byggingen på Utøyakaia kan fortsette inntil videre

Styrker negative oppfatninger

Jeg må medgi at jeg blir litt oppgitt når du, Anette Morén, en representant for nettopp denne yrkesgruppen, gjør hva du kan for å styrke den negative oppfatningen av det planlagte minnesmerket etter Utøya-terroren.

Ved å bruke ord som «grandios kirkegård», «kobber-gravstøtter» og «overgrep» om minnesmerket bidrar du til å forsterke negative assosiasjoner.

Jeg tviler ikke på at du bryr deg om de som sliter med minnene etter Utøya-terroren, men burde du ikke da heller forsøke å ufarliggjøre et slikt minnested?

Blir påført ytterligere skade

Det har vært mye snakk om retraumatisering i forbindelse med minnesmerket. Med det menes at de som sliter med posttraumatiske stresslidelser kan bli påført ytterligere skade som følge av en sanseopplevelse som minner dem om det opprinnelige traumet.

En slik trigger kan være en lyd, en lukt, et rop eller nesten hva om helst, kanskje også synet av bronsesøyler på Utøystranda.

Men synet av søylene kan også ha motsatt effekt, avhengig av hvordan den enkelte oppfatter dem.

Jeg er ikke psykolog, men jeg har jobbet en del med språk. Hvilke ord vi velger er med på å forme hvordan vi tenker, og hvordan vi tenker er avgjørende for hvordan vi mestrer. Eller som Henry Ford sa, «enten du tror du kan, eller du tror at du ikke kan, så har du rett».

Et verdig monument

Du kan altså velge å se på minnesmerket som «en grandios kirkegård». Men du kan også velge å se på det som et verdig monument som viser at vi aldri vil glemme hvor viktig det er å stå opp mot terror og ekstremisme.

Et monument som vil hedre de omkomne, de frivillige hjelpemannskapene og alle som bidro i for å lindre sorg og smerte i tiden etter ugjerningen.

Å snu tankesettet fra det negative til det positive er ikke lett. Jeg vil tro at du som jobber med kognitiv terapi burde ha de beste forutsetninger for å klare det.

Når du i stedet velger å hausse opp det negative bidrar du i alle fall ikke til å styrke folkehelsen i Hole.

Jeg er enig i at minnesmerket har kostet altfor mye. At utbyggingen har møtt massiv motstand fra en gruppe berørte naboer må en selvsagt akseptere, selv om det unektelig har bidratt til å drive kostnadene til uante høyder.

Et bedre kaianlegg

Motstanden mot minnesmerke på Sørbråten førte til at det ble flyttet til Utstranda. Som en bieffekt får AUF og Utøya et bedre kaianlegg. Jeg kan ikke se hvordan AUF eller Utøya AS kan lastes for det, eller hvorfor en bedre kai skal være et argument mot å bygge minnesmerket?

For få år siden skrev jeg en avhandling om betydningen av skader og ulemper av psykososial art ved vurderingen av tålegrensen i naboforhold sett i lys av tvisten rundt 22. juli-minnesmerket på Sørbråten.

Rettspraksis på området gjør meg lite optimistisk med hensyn til naboenes mulighet for å vinne rettssaken. Det psykososiale miljøets rettsvern er svakt i Norge, og den retraumatiserende effekten av tiltaket er uansett høyst tvilsom.

Det er uansett opp til domstolene å avgjøre tiltakets videre skjebne. Jeg blir likevel overrasket om en underrett vil forsøke å drive rettsutvikling i denne saken.

Aksepterer at mange er imot

Jeg har ingen problemer med å akseptere at mange av ulike årsaker er imot minnesmerket eller plasseringen av dette.

LES OGSÅ: Støy langt over kravet på Utøyakaia: – Det går ikke an å snakke sammen utenfor huset

Men når det nå etter alle solemerker ser ut til å bli bygget håper jeg i det minste at det kan bli et flott minnested som ivaretar de funksjonene det er ment å ivareta.

Når minnesmerket er ferdig vil det kanskje endelig bli ro rundt denne saken, slik at sårene kan få tid til å gro. Det er på høy tid å framsnakke Utstranda. Stedet er og blir en perle. Verken terror eller minnesmerke kan ødelegge dette fine området.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken