Gå til sidens hovedinnhold

Opprør, kamp og forvirring | Øystein Teigre

– Det er mye å forstå om det som skjer i Ringerike nå.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Spørsmål gis til ordfører og rådmann for å frambringe åpenhet og klarhet. Temaene er mange, og de spriker. Det blir duell i stedet for duett.

Fossen, Lloyds, Øya og Tippen har mobilisert folks engasjement på en uvanlig og kraftfull måte. Siste fase om Lloyds med høring før vedtak nå.

LES OGSÅ: Tore må tåle kraftig høyhus-kritikk: – Ikke hyggelig når den rettes mot meg personlig

Webinarer

To Webinar, - nettformidling som politikere tenker er tilstrekkelig som høring. Kort frist uavhengig av pandemi. Det koker over.

Rådmannen/administrasjonen er hovedansvarlig, og makten er hos politikere. Utbygger er tydeligvis en avgjørende aktør i alt som skjer. Folk undrer seg over at lokalpressen ikke står for noe eller mener noe.

Det ser ut som vi har fire avgjørende «krefter» i sving. Argumenter blandes som ull og mjøl, og vi tar feil av epler og pærer.

Ulike krefter er i spill

Vi har ulike krefter i spill:

  1. Demokratisk/politisk prosesser
  2. Det juridiske; lovbestemmelser, kommunale vedtak med juridisk virkning
  3. Økonomiske realiteter
  4. Den faglige ekspertisen

I kompliserte og sammensatte byplan og byggesaker går en vanlig borger seg vill.

Les også

Om demokrati, roller og fakta | Terje Dahlen

Med en viktig og kompleks plan og bygningslov, er det avgjørende at rådmannen «holder tunga rett i munnen» og skaper ryddighet og informerer og følger alle prosedyrer og lover.

Et langvarig problem

Det kan se ut som om vi har levd med et alvorlig problem lenge. Det har over år manglet en offensiv, visjonær, helhetlig og sammenhengende politisk (by)plan.

Vi hadde en plan fra 1940 og en fra 1976. Nå har vi blitt klar over en områdeplan/byplan vedtatt og gyldig fra 5.9.2019. Denne er så langt det er mulig å forstå, basert på et langt samarbeid, fra 2012, mellom Tronrud og administrasjonen.

Før områdeplanen skulle vedtas i 5.9 2019 lå det ved en merknad fra Tronrud datert 20.03.2019. Sitat: «Vi ber om at Snøhetta sitt forslag til utnyttelse av Lloyds marked legges til grunn for forslaget til områderegulering».

Hvem har gjort hva?

Når vi får en oppdatert plan, ser vi det er Snøhetta sin plan «som ligger i bunnen». Hva skjedde, og hvem har gjort hva for der vi står nå?

Les også

Har kommunen satt bort «lokaldemokratiet» til særinteresser, ordfører? | Arild Myrmel

Forklar for oss, både det som synes på overflaten og det som ligger bak.

Den «store arealplanen/visjonen for bygging av byen» skulle vært på plass lenge før det kom nasjonale planer og føringer om fortetting og forhøyning, - Ringeriksbane eller krav til bærekraft.

Folk bør dra sammen

Den skulle vært bunnsolid og bygget med selvstendige og egne fagfolk i nært samarbeid med befolkningen. Denne visjonen skulle blitt presentert og «solgt til alle», slik at folk kunne dra sammen mot en hel og fin by.

Et nærliggende spørsmål dukker opp: Har politikere nærmest «overlatt grunnlaget for byplanen til Snøhetta», bestilt av en utbygger og så vedtatt en byplan som matcher?

Vi har de nasjonale føringene, fortette og forhøye, Ringeriksbanen, samt lokalisert stasjon som gir hovedretningen til utvikling av byen vår.

Lener seg tilbake

Vi har over lengre tid skjønt at både Hole og Ringerike «lener seg tilbake». Det ser ut som om alt handler om når og hvis denne Ringeriksbanen kommer? Vi har til og med to ordførere av den grunn.

Politikere samles om «en felles visjon», men den er ikke stor og flott. Den handler om å fortette og forhøye, - nærmest mulig en jernbanestasjon.

Utbyggere kan også ha vært fortvilet over mangelen på en helhetlig og sammenhengende politisk plan for utbygging av byen vår. Den eneste store og evige visjonen vår ser ut til å være Ringeriksbanen.

Det har gått for langt

I alt dette «våkner folket», - det har gått for langt. I alle fall IKKE ødelegg «indrefileten vår», med fossen, historien, kulturen. Ikke forsøk å kompensere mangelen på en stor felles visjon om utvikling av byen vår, med et «signalbygg». Ikke bare la en gammel drøm om toget styre alt det vi gjør.

Les også

Hva er det som haster så mye?

Folk tror ikke at bylivet vil blomstre igjen ved bygging av høyhus og blokker på Øya og Tippen. Folk tror trafikken vil bli verre og tettere.

Nå er det vedtatt og bygd en liten by på Hvervenkastet. Var vedtaket om bygging der oppe det samme som sentrums død? Politikere tror nok at «Tronrud har «en hjertestarter for sentrum».

Helhetlig plan

Men, folks drøm om en helhetlig og visjonær plan om en unik historisk, koselig by, der en slipper sitte i bilkø i 20-30 minutter fra Osloveien til nordsida, med kultur, kafé og fossesprut som det naturlige midtpunkt,- eller vi rusler elvelangs, - den lever.

Hvor hyggelig kan det bli med høybygg med kontorfolk og skygge i fossen, og skygge på pipetorget, som vil komme som følge av de høye boligblokkene. Neste runde vil nemlig bli å bygge høye blokker på Øya og Tippen.

Har vi glemt at vi befinner oss på den nordlige halvkule, sola står lavt stort sett hele året? Har vi glemt at alt vi ser er fra vår egen høye; stort sett 1,70 til 1,80?

Det har «oppstått en ny situasjon»,- folk tar aktivt del, pandemien endrer arbeid ved hybride kontorer. Økologien, planetens tilstand, transport, smittetrussel, samt produksjon av mat må skje i hver bolig og på hvert tak. Kollektivtransport blir viktigere.

Konstruktive prosesser

I dette sydende feltet har folk behov for samtale, medinnflytelse, folkemøter og konstruktive prosesser.

Utbygger er sikkert best i stand til å framlegge en skisse over sin egen plan( som nå er kommunens plan). Men dette blir galt for folk, - siden dette igjen bekrefter passiviteten og den manglende offensive styringen både politisk og administrativt.

Demokratiet svekkes. Utbyggere dominerer. Habilitet blir fraværende og vi får problemer med tillit.

Mens alt dette pågår, ser vi at det utlyses stilling for, - ja hold deg fast, -som byplansjef. Det ser ut som å invitere inn julenissen ved påsketider.

På tide å bremse

Kanskje det ikke er så dumt å dra hardt i bremsen og tenke at «det har oppstått en ny situasjon».

LES OGSÅ: Ringerike og byen i støpeskjeen | Øystein Teigre

Vi må ut av ekkokamrene. Vi må snakke med hverandre, - så klart. Det er klokt å gå i dialog med folk.

Det er slett ikke «bare 2.500» som er med på Facebook.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.