Gå til sidens hovedinnhold

Om bybrua: Spørsmål til politikere og administrasjon | Arild Myrmel

– Hvem vil konkret ha nytte av utredningen knyttet til vridning av brua og frigjøring av areal, spør Arild Myrmel.

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

21. januar fortalte daværende byplansjef og tidligere kommunestyrerepresentant for Høyre, Inger Kammerud, i Ringerikes Blad at det var foretatt en konsulentutredning for vridning av bybrua.

LES OGSÅ: Skal bli kvitt problem-krysset: Slik blir endringene i Hønefoss-trafikken

Nyheten vekket min nysgjerrighet. Vridning av bybrua er riktig nok tatt inn som forslag i byplanen, men meg bekjent er det ikke besluttet politisk at det skal gjennomføres, ei heller at det skal utredes.

Jeg sendte derfor inn en innsynsbegjæring, hvor jeg ba om å få belyst hvem som hadde initiert utredning, formålet for utredningen og kostnaden ved denne.

Jeg fikk svar, men sitter likevel igjen med flere løse tråder.

Hva var bakgrunnen?

Bakgrunnen for utredningen framgikk tilsynelatende av et referat fra innledende møte mellom Statens vegvesen og kommunen som ble avholdt 28.11.2019 hvor det stod følgende:

- «Viktig å få på plass et forprosjekt snarest. Dette fordi det pågår flere store prosjekter i nærheten av Hønefoss bru. Forprosjektet vil være avgjørende for videre fremdrift i disse prosjektene mtp. arealavklaring rundt brua og hvor nærme det er mulig å bygge. Det er også viktig å se på om bygninger som oppføres før en eventuell anleggsfase for Hønefoss bru kan bli et hinder».


Hvilke prosjekter dette dreier seg om var ikke nevnt, men jeg antok at det dreide seg om kommunale prosjekter - fordi kommunale midler som utgangspunkt bør forbeholdes utredninger til kommunal nytte. Altså fellesskapets midler til fellesskapets nytte.

Hva betyr det?

Flere store prosjekter i nærheten av Hønefoss bru. Hva betyr det?

Jeg ønsket klarhet i hvilke større prosjekter det var snakk om. Det ble derfor sendt inn oppfølgingsspørsmål om hvilke konkrete større prosjekter som trengte avklaringer.

Det ble opplyst at spørsmålet ble videresendt til byplansjefen, siden det var hun som hadde kommet med begrunnelsen for oppstart i møtet det refereres til ovenfor (avholdt 28.11.2019).

Svaret til byplansjefen var:

- «Flere store prosjekter refererer til alle tiltak/prosjekter som ligger som muligheter i byplanen og som på ulik måte påvirkes eller vil påvirke en vridning av Hønefoss bru».

Les også

Bygg ny Hønefoss bru og riv den gamle | Arne Ramsland

I tillegg ble det gjort oppmerksom på at jeg kunne ta kontakt med leder av reguleringsavdelingen, som for øvrig viste seg å være byplansjefens datter, for å få oversikt over pågående og planlagte reguleringsplaner generelt.

Siden det var byplansjefen som hadde tatt opp formålet for utredningen i møte med Statens vegvesen, burde hun kunne forklare hva hun selv mente med «flere store prosjekter i nærheten av Hønefoss bru». Prosjektene burde kunne konkretiseres.

23. mars sendte jeg på nytt spørsmål til byplansjefen om «hvilke prosjekter det ble referert til og hvorfor disse ble vurdert som viktige». Så langt har henvendelsen ikke blitt besvart.

Kostnader for utredningen

Det er dokumentert overfor meg at utredningen (ekstern konsulentbistand) kostet kr 1.494.441 eks. mva.

Inkluderer man bruk av kommunale og statlige ressurser, blir summen høyere. Kostnadene synes vesentlige sammenlignet med andre liknende utredninger.

Eksempelvis er det satt av 1 million kroner til utredning av gang- og sykkelbru mellom Støalandet og Petersøya – og dette er en utredning med kjent politisk bestilling.

Følgende spørsmål ønskes besvart:

  1. Foreligger det en politisk bestilling/behandling av dette med en eventuell kostnadsramme? Eller er dette rent administrativt styrt?
  2. Hvilke konkret planlagte prosjekter (med snarlig utførelse) i nær tilknytning til bybrua, forsvarer en utredning til 1,5 millioner kroner dekket av kommunale midler?
  3. Hvem vil konkret ha nytte av denne utredningen med henholdt til vridning av brua og frigjøring av areal?
  4. Utredningen tar utgangspunkt i en forutsetning om endring av brokaret og heving av Kongensgate, noe som er stipulert til å koste 326 millioner eks mva. Når vi kjenner kommunens anstrengte økonomiske situasjon, hvor realistisk er det at vridning av brokaret vil gjennomføres? Burde dette vært avklart før man brukte 1,5 millioner på en utredning som legger det til grunn?
  5. I den sammenheng er det også interessant å få svar på om det gjort en nytte-kostnadsanalyse som forsvarer å bruke 326 millioner på endring av brokar og heving av Kongensgate.
  6. Er det uproblematisk at den avdelingen som er en viktig premissleverandør for overordnede planer ledes av mor (byplansjef), og den avdelingen som behandler og tilrettelegger for vedtak og reguleringsplaner som bygger på overordnede planer ledes av datter? Er dette vurdert ift. habilitetsbestemmelsene om nære familierelasjoner i punkt 5. i kommunens etiske retningslinjer: - «Som hovedregel bør det ikke tilsettes noen som har en nær familierelasjon til andre i enheten den skal arbeide i.»?

Jeg tenker kommunen ville vært tjent med mer åpenhet og diskusjon rundt slike spørsmål.

Som innbygger og skattebetaler ønsker jeg å få klarhet i disse forholdene.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.