Gå til sidens hovedinnhold

Olav den helliges fødested og dåp

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Hole historielag synes vi det er interessant at den lille boken laget har utgitt om «Holes bidrag til den tidlige Norges-historien» skaper debatt. Lokalhistoriker Jens E. Fjeld har et fint innlegg i Ringerikes Blad, hvor han trekker frem vikingen Ranes betydning for Olav den hellige.

Fjeld påpeker også at Rane var med under Olavs fødsel, og da helte han vann over Olavs hode.

LES OGSÅ: En ære å være ringeriking | Jens E. Fjeld

Det å helle vann over et nyfødt barn var en gammel skikk, og når Rane gjorde det, hadde dette ikke noe med en kristen dåp å gjøre. Fjeld hevder videre at Olav ble døpt i katedralen i Rouen i 1014.

Døpt på gården Stein

Når vi i «Holes bidrag til den tidlige Norges-historien» hevder at Olav den hellige høyst sannsynlig ble døpt på gården Stein, bygger vi det på flere brikker i Snorres sagaer.

Halvdan Svarte har med stor sikkerhet holdt til på Stein, og Sigurd Syr som levde i fjerde generasjon etter Halvdan, omtales som konge på Ringerike og har høyst sannsynlig hatt tilhold på samme gård.

LES OGSÅ: Bjørn Geirr Harsson motstrider populær NRK-serie: – Olav den hellige ble døpt på Stein gård

Stein gård er nevnt i hele 13 av de eldste skriftlige kilder fra middelalderen, så gården må ha vært viden kjent på den tiden. Så vidt vi vet er ingen andre gårder på Ringerike nevnt i sagalitteraturen.

Fra Olav Tryggvasons saga går det frem at han som konge dro over hele Østlandet og kristnet folket. Så står det: «Og da Olav Tryggvason kom til Ringerike for å by kristendommen, lot de seg døpe, Sigurd Syr og kona hans Åsta, og Olav (Haraldsson, den hellige) sønnen hennes. Da sto Olav Tryggvason fadder for Olav Haraldsson, som var tre år den gangen.».

En konfirmasjon

Det har imidlertid blitt hevdet blant historikere at dette måtte være feil, for Olav den hellige ble døpt i Rouen, Frankrike, slik også Fjeld hevder. Men med sin nyeste forskning har professor i latin, Egil Kraggerud, kommet til at det som skjedde i Rouen, var noe som kunne tilsvare en konfirmasjon.

Kraggerud har gjennom en ny analyse av den latinske teksten, som forteller om Olavs opphold i Rouen, kommet til følgende konklusjon: «Vi kan dermed vende tilbake til Olav Haraldsson og oppsummere hans forhold til kristendommen som følger: Han ble sannsynligvis døpt sammen med Sigurd Syrs hus tre (eller fem) år gammel i forbindelse med den kristningsvirksomhet som Olav Tryggvasons besøk medførte på Østlandet.

Det er den beste antakelse vi har å holde oss til. Han fikk sin dåp bekreftet og styrket på et høyere stadium av erkebiskop Robertus i Rouen vinteren 1013/1014….». Dette er konklusjonen til Kraggerud i en 10 siders artikkel i Collegium Medievale nr 25 fra 2012, hvor han gjennomgår den latinske teksten i detalj.

200 år etter Snorres kongesagaer

Det som Fjeld nevner om Rane, tyder på at han bruker Flatøybok som kilde. Den boken er skrevet nærmere 200 år etter Snorres kongesagaer.

Gjennom disse par hundre årene mener man at historiene i Flatøybok har dreiet i en mer eventyrlig og visjonær retning. Historikere legger derfor ikke så mye vekt på sannhetsgehalten i den som i eldre middelalderskrifter.

Jeg tør påstå at den fremstillingen som er gitt i «Holes bidrag til den tidlige Norges-historien», kommer nærmest den historiske sannhet, ut fra dagens tolkning av tilgjengelige kilder. For, som det skrives i denne boken, noe endelig bevis vil vi aldri få. Den fulle sannhet ligger skjult et sted i den uskrevne historie.

Kommentarer til denne saken