Øivind Jørgensen til minne: – Han var godt likt over alt

UNIK: Øivind Jørgensen på 70-årsdagen. – Han var unik, skriver gode venner i dette minneordet.

UNIK: Øivind Jørgensen på 70-årsdagen. – Han var unik, skriver gode venner i dette minneordet. Foto:

Av

– Øivind var godt likt over alt, skriver gode venner i dette minneordet etter Øivind Jørgensen.

DEL

Minneord 6. januar 2021 forlot Øivind denne verden.

Et ikke altfor langt liv var over. Men om Øivind – gjennomsnittlig sett – fikk et kort liv, var livet hans fylt av mer dramatikk enn de fleste andres.

Øivind var et klassisk eksempel på at livet kan være uforståelig «urettferdig».

Måtte tåle mye

Riktignok har ingen av oss noen garanti for at vår jordiske tilværelse skal være problemfri og behagelig. Men at så mye lidelse og så mange «diagnoser» skal måtte tåles av en og samme person – det framstår ubegripelig.

Øivind ble tidlig enkemann. Han måtte sette sitt liv på «restart», og i denne perioden møtte han Lillan. Dét var et «lykketreff».

De giftet seg, og alt lå til rette for et godt liv for dem begge – på Lillans slektsgård. Fremtiden syntes lovende.

Transplantert hjerte

Men fasiten ble en annen. Tidlig sviktet hjertet. Han måtte ha nytt. Øivind var ved sin død en av dem i Norge som har levd lengst med et transplantert hjerte.

Få år etterpå angripes han av «sinte» bakterier. Livreddende behandling krever amputasjon av to fingre og begge bena. Øivind visste ikke at det var dette som måtte til – før han etter flere uker våknet fra narkosen!

Men Øivind skal ha mer. De påfølgende år byr på stadige sykehusinnleggelser, rehabilitering – og nye, alvorlige og plagsomme diagnoser.

Så var vel ikke annet å vente enn at Øivind ville ende opp som en ganske så resignert, deprimert, beklagende og utrøstelig venn?

Men, nei. Slik var ikke Øivind «skrudd sammen».

Han var unik

Øivind var unik. Nærmere Bibelens Job enn Øivind, kommer vi ikke i dag.

Øivind hadde all verdens gode grunner for å klandre skjebnen og klage over alle smerter og lidelser som han var tildelt i så rikelig monn.

Gjennom vårt mangeårige vennskap med Øivind er det helt naturstridig at han aldri luftet slike tanker i vårt nærvær. Ei heller overfor andre, vil vi tro. Det står det respekt av.

Øivind var godt likt over alt. En tur på byen med Øivind gjorde det fort klart at Øivind kjente «alle» og at «alle» satte pris på Øivind.

Ga aldri opp

Øivind ga aldri opp. Han sto i arbeidslivet til han kunne gå av – alltid med sine elevers beste i fokus.

Mange unge har fått gode råd med videre på livsveien. Og for sine venner var han en ressurs.

Øivind var aktiv i lag og foreninger og gjorde en stor samfunnsnyttig innsats. Han var et fyrtårn i vennekretsen, klok og sindig. Han hadde meninger og sine meningers mot.

Lillans betydelige innsats

«To må man være om livet skal lykkes» – kan man lese i et dikt. Med et såpass stort handikap som Øivind etter hvert måtte leve med, krevdes også en betydelig innsats fra Lillan.

En takk til deg, Lillan, for all omsorg du viste – og all hjelp du ga – Øivind. Den jobben har du egentlig gjort for oss alle.

Vi var mange i den store vennekretsen til Øivind. Ingen av oss vil noen gang glemme ham!

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken