Olav Relling: – En uklok strategi av statsministeren

Fysioterapeut Olav Relling

Fysioterapeut Olav Relling

Artikkelen er over 2 år gammel

Olav Relling (V) hevder i dette leserinnlegget at regjeringssamarbeid med Frp kan føre til utmeldinger fra hans eget parti.

DEL

Venstre gikk til valg på en blågrønn regjering med Høyre, KrF og Venstre (plan A). Jeg vil samtidig opplyse at det foreligger ingen plan B for Venstre utover at partiet vil støtte en borgerlig regjering med Erna Solberg som statsminister. Jeg kan også opplyse den interesserte leser om at det er stor forskjell på en samarbeidsavtale med andre partier og å være i regjering med de samme partiene. Det er for øvrig et landsmøtevedtak i Venstre på plan A.

Det forholder seg slik i mine øyne at sentralstyret i Venstre og den nye stortingsgruppa vanskelig kan sette til side et demokratisk fattet landsmøtevedtak om regjeringssamarbeid.

I vanlig organisasjonspraksis i Venstre vil jeg tro at det da må innkalles til et ekstraordinært landsmøte og eventuelt fattes et nytt vedtak i det nevnte spørsmålet.

Dreven og dyktig

Helge Stiksrud er mangeårig kommunestyrerepresentant (25 år) i Ringerike, men også medlem av formannskapet fra 1999 og i tillegg to perioder (8 år) i fylkestinget, Stiksrud er derfor en dreven og dyktig, men også jordnær folkevalgt. Han har som kjent gått ut i lokalmedia og riksdekkende medier og opplyst at plan A er den eneste regjeringskonstellasjonen Venstre gikk til valg på.

Han er også politisk nestleder i Buskerud Venstre, og var en av de valgte og utsendte delegatene fra fylkeslaget på det nevnte landsmøtet i vår, der vedtaket om regjeringssamarbeid ble fattet.

I fortsettelsen vil jeg først poengtere og understreke at de to sentrumspartiene (KrF og Venstre) har hatt en skriftlig samarbeidsavtale med mindretallsregjeringen i perioden 2013–2017. Det har utvilsomt vært et krevende samarbeid for de to partiene. Den politisk interesserte leser husker sikkert «slitasjen» i forhold til regjeringspartiene omkring statsbudsjettet for 2017 på slutten året i fjor.

I disse forhandlingene tillot statsministeren nærmest å la Frps representanter true med brudd på samarbeidsavtalen overfor sine støttepartier i Stortinget.

Ultimatum

Det endte med et ultimatum til KrF og Venstre for «å få budsjettet i havn». Dette var en uklok strategi av statsministeren, og er muligens en medvirkende årsak til at KrF allerede har valgt å trekke seg etter sonderinger med spørsmål om videre forhandlinger med regjeringspartiene etter høstens valg.

Dermed vil den nye mindretallsregjeringen, uansett sammensetning, være avhengig av KrF sin støtte fra sak til sak i Stortinget. Dette er faktisk parlamentarisme (all makt i denne sal) som Venstrehøvdingen og grunnleggeren av partiet, Johan Sverdrup gjennomførte allerede helt på slutten av 1800-tallet. Det er faktisk dette det norske demokratiet bygger på, som dessverre altfor mange tar for gitt.

Det er i skrivende stund høyst uklart om Venstres ledelse vil klare å forhandle fram en ny god samarbeidsavtale med de to regjeringspartiene, eventuelt mot formodning bli «lillebror» i en regjering, eller om partiet som KrF vil være støtteparti fra sak til sak i Stortinget.

Gjennomslag for saker

Dette er nok avhengig av om Venstre får gjennomslag for saker innenfor eksempelvis klima- og miljøpolitikk, utdanning og forskning, bedre sosiale rettigheter for gründere og småbedrifter, psykisk helse og sosialt ansvar (fattigdomsbekjempelse) med mer.

Jeg vil i denne sammenheng gi honnør og ros til regjeringspartiene for at vi i i Venstre også har fått mye gjennomslag for våre saker i foregående stortingsperiode. I eksempelvis perioden 2005–2013 med rødgrønn flertallsregjering og Venstre i opposisjon fikk vi ikke gjennomslag for noen av våre saker. Da ble alle avgjørelser tatt på «lukkede rom» av de sosialisme partiene og det var ikke nødvendig å gå til Stortinget for få flertall. Dette er overhodet ikke noen form for parlamentarisme, og det bør den observante leser merke seg.

Foran stortingsvalget i høst bidro jeg lokalt for Venstre både på stand og dørbank. Jeg fikk da flere tilbakemeldinger fra velgere at de ikke ville stemme Venstre denne gangen på grunn av samarbeidet med Frp i forrige stortingsperiode. Jeg tar slike tilbakemeldinger på alvor, og jeg har jeg meddelt dette tilbake til fylkeslederen i Buskerud Venstre.

– Kan gi utmeldinger

I en undersøkelse offentliggjort av Norsk medborgerpanel våren 2017 viste det seg at 85 prosent av Venstres velgere misliker Frp som samarbeidsparti på Stortinget.

Det bør være et signal som Venstre sentralt bør ta på høyeste alvor, fordi et framtidig regjeringsprosjekt med Frp kan resultere i utmeldinger av partiet og tapt oppslutning ved framtidige stortingsvalg.

Hersketeknikk

I valgkampen i august valgte innvandrings- og integreringsministeren å omtale lederen for et av samarbeidspartiene på Stortinget som en politiker, som «sleiker imamer oppetter ryggen».

En slik form for retorikk (språkbruk) offentlig av en statsråd i et regjeringskollegium «henger ikke på greip». Det er en form for mobbende hersketeknikk, som bare bidrar til politikerforakt.

Til slutt: Per Stamnes, som er «oppegående» reflektert og talefør skribent, har nylig hatt et leserinnlegg om samarbeid i politikken. Det har jeg prøvd å redegjøre for som medlem av Venstre med dette leserinnlegget.

Artikkeltags