Stoltenberg fortalte om kaoset 22. juli: – Om noen år så kommer noen til å nekte for at 22. juli skjedde

22. juli: Jens Stoltenberg fortalte om kaoset 22. juli.

22. juli: Jens Stoltenberg fortalte om kaoset 22. juli. Foto:

Av

Tidligere statsminister Jens Stoltenberg fortalte søndag om de kaotiske timene på kvelden og natten etter terrorangrepet 22. juli 2011.

DEL

Han fortalte hvordan politiets første offisielle tall var at ti hadde blitt drept på øya, men at han umiddelbart var klar over at de reelle tallene var langt høyere.

– Vi fikk tekstmeldinger om at det kunne være 20 eller 30. Så hørte vi at det kanskje var 40, men vi kunne ikke tro det, sa Stoltenberg under seansen der han og AUF-nestleder Astrid Hoem, som overlevde angrepet, fortalte om sine opplevelser.

Han sier tiden etter føltes «uvirkelig».

LES OGSÅ: Slik markeres 22. juli på Utøya

– Det var vanskelig å fatte omfanget av tragedien. Men det var også utrolig fint å se hvordan Norge stilte opp for demokrati og frihet. Det skal vi ta vare på, for det skaper holdninger som bidrar til å bygge barrierer mot at noe lignende skal skje igjen, sier den tidligere statsministeren til NTB.

Til sammen mistet 77 mennesker livet 22. juli 2011, 69 av dem på AUFs sommerleir på Utøya.

LES OGSÅ: Nytt forskningsprosjekt etter 22. juli: – Fremdeles mange som sliter

Store tap og trusler

Hoem fortalte i panelsamtalen om hvordan man i angrepet mistet mer enn bare venner.

– Når du er 16 år og opplever å miste så mange av dine nærmeste venner, så mister du dem ikke bare en gang, men også muligheten til å kjenne dem som de ville vært i dag. Barna deres, hva de ville studert, og om vi ville flyttet sammen i kollektiv som planlagt. Sorgen utvikler seg hele tida. Man mister både 18-åringene og 30-åringene, fortalte Hoem fra scenen.

I tillegg fortalte hun om hvordan det i ettertid har vært vanskelig å komme seg videre. Hoem sier hun har følt på overlevelsesskam, og at hun har stilt seg spørsmål om hvorfor det var hun, og ikke venninnen Guro, som overlevde.

– Jeg tror at man aldri helt kommer over det, fordi man alltid vil savne de som skulle vært her sammen med oss. Men for meg har det vært veldig viktig å fortsette i AUF, og fortsette å kjempe for de verdiene mange av de vi mista trodde på, sier Hoem til NTB.

Samtidig opplever flere i ungdomspartiet å bli truet.

– Mange i AUF mottar trusler både på nett og på andre måter. Det spesielle kanskje for mange i AUF, er at det går så konkret på at man skulle blitt drept på Utøya. At man skulle ønske han fullførte oppgaven, og det er ganske harde ting man har opplevd, forteller Hoem.

LES OGSÅ: Nå slukker tredje generasjon Sykebil-Hansen blålysene: – Er ikke umerket av tragedien på Utøya

Christchurch og 22. juli

Stoltenberg forteller at han i NATO-arbeidet ofte snakker med statsoverhoder om 22. juli.

Blant annet har han snakket med Frankrikes daværende president François Hollande etter angrepene i Paris i 2015. Om noen uker skal han til New Zealand for å prate med statsminister Jacinda Ardern.

– Jeg er sikker på at en av tingene vi kommer til å snakke om er 22. juli og angrepet i Christchurch i år, der gjerningsmannen viser til den norske gjerningsmannen. Det er en forbindelse som er skremmende, sier NATO-sjefen.

– Det viser at disse holdningene fortsatt finnes der ute. Det har alltid vært ekstreme holdninger, men nå kan de kommuniseres og spres med et omfang de ikke kunne før, påpeker Stoltenberg.

LES OGSÅ: Ferske skisser for Utøyakaia: Lokale båtfolk hedres med ny gjestebrygge

Trenger monument etter terroren

Både Hoem og Stoltenberg trekker fram monumenter som 22. juli-senteret og Hegnhuset på Utøya som viktige for ettertiden.

– Om noen år så kommer noen til å nekte for at 22. juli skjedde, akkurat slik noen benekter jødeutryddelsen. Det at Auschwitz er der det er, gir en enorm kraft til å fortelle historien om jødeutryddelsen, akkurat som 22. juli-senteret ved å være her gir en enorm kraft til å fortelle historien om 22. juli, sier Stoltenberg.

I vår snakket Stoltenberg i Kongressen i USA om angrepet. For ham er lærdommen etter angrepet universell:

– I bunn og grunn havner det om kampen mot vold, ekstremisme og hat. For demokrati og åpenhet i samfunnet.

LES OGSÅ: Reguleringsplanen for Sørbråten er opphevet

Artikkeltags