Spent foran Venus-festen

Artikkelen er over 14 år gammel

Tirsdag regner Knut Jørgen Røed Ødegaard med store tilskuermengder når den historiske venuspassasjen finner sted. Han garanterer bilder av begivenheten selv om det skulle regne på den store dagen.

DEL

– Dette blir den største, sjeldneste og viktigste himmelbegivenheten i moderne tid, lover Ødegaard, som kommer fra Toso på Jevnaker. Mandag var han travelt opptatt med å rigge utstyr i Frognerparken, hvor publikum skal få med seg begivenheten på storskjerm.

Været er kanskje det aller største spenningsmomentet.

- Det er meldt bra vær, men akkurat nå regner det jo, sa en spent astronom da Ringerikes Blad tok kontakt manadg formiddag. Ødegaard lover imidlertid at den historiske begivenheten skal formidles til folket uansett.

– Uansett vær får vi se venuspassasjen. Vi får bilder fra hele landet på storskjerm, forteller Ødegaard.

Kullsort flekk

I fjor klarte han og astronomkollegene å trekke store folkemengder ut i Frognerparken grytidlig på morgenen for å se på solformørkelse. Ødegaard håper mange tar veien til parken også denne gangen.

- Vi regner med at det blir mye folk, men er veldig spent på hvor mange det blir. Vi har jo oppfordret folk til å ta seg fri på denne dagen. Vi vet blant annet at en del skoler kommer, opplyser han.

Men du må selvfølgelig ikke være i Frognerparken for å få med deg begivenheten, så sant skyene ikke ødelegger utsikten.

– Alle vil kunne se passasjen. Gjennom seks timer kan du følge en kullsort flekk som flytter seg over solskiven, sier Ødegaard. Og skulle skyene være helt umedgjørlige, er det gode muligheter for å få med seg det hele via internett.

Australia

Skal du studere Venus som flytter seg over solskiven, bør du ikke se ubeskyttet på sola. Akkurat som ved solformørkelser bør det aller helst brukes solformørkelsesbriller for å beskytte seg mot lyset. Uten den nødvendige beskyttelsen kan man risikere synsskader.

Begivenheten som finner sted i dag er ingen hverdagslig foreteelse. Ingen venuspassasje har vært synlig i Norge siden 1769, og dagens passasje er den gunstigste her i landet siden 1283. Neste gang vi kan se en venuspassasje fra våre breddegrader er i 2247.

Passasjen i 1769 fikk også store konsekvenser utover astronomien. Kaptein James Cooks ekspedisjon til Tahiti ble satt i gang for å studere nettopp dette fenomenet. På veien oppdaget de Australia og New Zealand, i tillegg til å utforske Stillehavet. Samtidig var Maximilian Hell på plass i Vardø etter oppdrag fra kong Christian VII. Ungareren Hell satte Norge solid på kartet ved den anledningen, og oppdaget samtidig slektskapet mellom samisk og ungarsk.

Planeten Venus begynner å bevege seg over solskiven klokken 07.19 i dag, og blir synlig i godt og vel seks timer.

Artikkeltags