Støttegruppen oppfordrer til forlik om Sørbråten

Lisbeth Kristine Røyneland, lederen av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene.

Lisbeth Kristine Røyneland, lederen av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene. Foto:

Av
Artikkelen er over 3 år gammel

Støttegruppen etter 22. juli oppfordrer Utstranda velforening til å godta et forlik om utformingen av et minnesmerke på Sørbråten i Hole kommune. – Leit de ikke forstå hvor ille dette er for oss, sier Utøya-naboene.

DEL

– Vi håper at Utstranda Vel aksepterer statens forslag til forlik, slik at vi sammen kan komme sammen og enes om en ny utforming av minnestedet på Sørbråten. På den måten kan vi unngå en opprivende rettssak, sier Lisbeth Kristine Røyneland, lederen av Nasjonal støttegruppe etter 22. juli-hendelsene, til NTB.

Minnestedet på Sørbråten skulle etter planen stå ferdig i sommer, men Utøya-naboenes protester har ført til at prosessen er blitt kraftig forsinket.

– Leit

I et forsøk på å komme naboene i møte, har regjeringen tilbudt å skrote det omstridte minnesmerket «Memory Wound» av den svenske kunstneren Jonas Dahlberg, men det er plasseringen og ikke selve utformingen Utøyas naboer ikke aksepterer. De er fortsatt klare til å trekke staten for retten for å få omgjort planene og synes det er leit at de ikke møter forståelse for dette hos Støttegruppen.

– Det er leit at Støttegruppen ikke forstår hvor ille dette er for oss og ikke ser belastningen dette er for alle de som sto opp og reddet ungdommene deres vekk fra Utøya. Støttegruppen skulle også være en ressurs for oss – vi er også berørt av 22. juli, sier Anne-Gry Ruud, styremedlem i Utstranda velforening, til NTB.

– Når staten nå går bort fra Memory Wound som kunstverk – et kunstverk som var spesialdesignet til Sørbråten – bør et nytt kunstverk kunne plasseres hvor som helst. Vi forstår ikke hvorfor Støttegruppen fortsetter å stå så hardt på at minnesmerket må plasseres akkurat på Sørbråten når de nå vet hvor belastende dette er for oss, sier hun.

Avviser omkamp

Utstranda velforening slo tirsdag fast at Statsbyggs avtale med Sørbråten er mangelfull og kan sies opp. Avtalen ble underskrevet i 2013 og varer i 50 år.

Dagen etter kunne kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) opplyse at kontrakten med grunneier og eventuelle økonomiske konsekvenser av bytte av minnested, ikke har vært vurdert. Departementet åpner ikke for en omkamp om stedsvalg, men tilbudet om forhandlinger om utforming av minnestedet står altså fortsatt ved lag.

Det er støttegruppen fornøyd med, men Røyneland understreker at de har respekt for at ikke alle er enige.

– Vi kan ikke uttale oss på vegne av alle berørte, og vi har respekt for alle syn i denne saken. Vi ønsker et minnested i Oslo og på Sørbråten. Det er Stortingets og regjeringens beslutning å plassere de nasjonale minnestedene, et arbeid vi opplever å ha blitt inkludert i på en god måte, sier Røyneland.

Framskyndes i Oslo

Mens striden om Utøya-minnestedet på Sørbråten pågår, framskyndes arbeidet med 22. juli-minnestedet i regjeringskvartalet i Oslo, opplyste direktør Svein Bjørkås i Kunst i offentlige rom (Koro) onsdag.

Kunstneren Jonas Dahlberg ønsket opprinnelig å bruke steinmasse fra «Memory Wound» i regjeringskvartalet, men koblingen mellom de to minnestedene vil nå bli mer «indirekte».

– Bindingene mellom utformingen på Sørbråten og i regjeringskvartalet blir brutt. Det betyr at et sårt tiltrengt midlertidig minnested i Oslo kan komme på plass raskt, selv om prosessen kan ta noe lengre tid på Sørbråten, sier Røyneland.

LES OGSÅ:

Artikkeltags