– Skjerming av minnestedet er ikke nok

Artikkelen er over 5 år gammel

I rapporten som skulle se på de psykososiale konsekvensene ved å få et minnesmerke på Sørbråten er det bare én klar konklusjon.

DEL

Å skjerme Sørbråten og minnestedet anses ikke som tilstrekkelig.

Rapporten, som er blitt offentliggjort i kveld, ble ifølge Hole-ordfører Per Berger ferdig allerede før påske. I kveld har innholdet i den blitt presentert for medlemmene av de 12 husstandene som deltok i den.

Like etter at disse hadde fått vite innholdet, ble rapporten gjort offentlig.

Få deltok

Samtlige 29 husstander med fastboende i nærheten av Sørbråten ble invitert til å delta i undersøkelsen. Bare 12 valgte å delta.

– Det gjør at undersøkelsen ikke kan anses som representativ for populasjonen i lokalmiljøet, konstaterer Per-Olov Michel og Per Hellevik, som har ført rapporten i pennen.

Over halvparten av de som har deltatt var i nærheten av Utøya 22. juli 2011. Halvparten av disse igjen deltok i redningsarbeidet.

Ifølge rapporten var flere av de som deltok i undersøkelsen usikre på om dette hadde noen hensikt, siden beslutningen om minnesmerket allerede var tatt.

Det er heller ikke slik at det kun er de sterkeste, kritiske røstene som har deltatt i undersøkelsen, men dersom noen av beboerne i området er positive til minnestedet har de ikke deltatt. Rapporten beskriver flere ganger at spennet i meninger er fra nøytralt til kritisk.

Føler seg latterliggjort

Rapporten forteller også om hvordan hendelsene sommeren 2011 har påvirket den enkelte. Hvordan noen føler skyld for å ikke ha deltatt i redningsarbeidet, mens de som deltok forteller om ekstreme opplevelser med usikre sikkerhetsrammer. Uansett hvor de var, forteller beboere om hvordan dette har ført til en gruppeinndeling i lokalmiljøet.

Et minnesmerke vil ikke hjelpe innbyggerne langs Utstranda til å komme seg videre, viser rapporten.

For de som er imot minnesmerket, er det heller tvert imot. Minnesmerket beskrives av dem som "sår i landskapet", "rått og brutalt" og at det ødelegger naturen.

Noen naboer sier at de vurderer å flytte om minnesmerket blir en realitet. De føler seg også latterliggjorte og overkjørte når folk sier til dem at de vil venne seg til det etter hvert.

Ifølge rapporten føler flere av de som deltok i redningsarbeidet seg mer straffet enn hedret ved etableringen og utformingen av minnestedet. Ikke minst er flere overrasket over utformingen.

Kunstneren Jonas Dahlberg ønsker som kjent å dele odden på Sørbråten i to.

LES OGSÅ: Kunstneren: - Ville ikke demonisere Utøya

Denne utformingen er for mange langt mer brutalt enn ventet. De aller fleste hadde sett for seg en bauta eller en liten stein med benker rundt. de skal også ha blitt forespeilet en mildere, mer skjult form for minnesmerke.

– En stor belastning

Rapportskriverne konkluderer slik i sammendraget:

"De som tar initiativ til etablering [av et minnesmerke] har et særskilt ansvar å etablere en god prosess der alle blir hørt. En manglende involvering kan i sin tur lede til ulike psykososiale konsekvenser. Slike psykososiale konsekvenser kan allerede i dag observeres hos de som bor på Sørbråten."

For et drøyt år siden tok kommunalminister Jan Tore Sanner og kulturminister Thorhild Widwey selvkritikk på at beboerne på Utstranda ikke var blitt trukket inn i prosessen tidligere.

I rapporten står det: "De intervjuede fikk hovedsakelig informasjon om det planlagte minnestedet gjennom massemedia, noe som gjorde det vanskelig aktivt å delta i beslutningsprosessen. det kan ha bidratt til at de beskriver seg som overkjørte, ikke hørt av staten, og vurderer prosessen som udemokratisk."

– De tragiske hendelsene 22. juli 2011 og den påfølgende prosessen blant annet rundt minnesmerket har vært en stor belastning for overlevende, pårørende, naboer og andre berørte. Jeg vil nå lese rapporten nøye og vurdere om det er noe i rapporten som vil påvirke det videre arbeidet og innholdet i reguleringsplanen for minnesmerket, sier Sanner i en pressemelding.

Hans departement overtok ansvaret for Sørbråten i oktober i fjor, etter at politikerne i Hole kommune gikk imot minnesmerket. Det var også Hole kommune som ønsket at en undersøkelse som dette skulle gjennomføres.

LES HELE RAPPORTEN HER (.pdf)

Kan bli forsinket

– Dette betyr at det kan ta lengre tid å få reguleringsplanen på plass, noe som igjen kan påvirke tidspunktet for ferdigstillelse av minnestedet, sier Sanner.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet er også i dialog med Hole kommune, fylkeskommunen og vegvesenet om trafikksikkerhetstiltak i området rundt det planlagte minnestedet.

Rettssak

Utstranda vel har som kjent varslet at de ønsker å gå til søksmål mot staten for å få stanset minnesmerket. I går ble det kjent at Fylkesmannen sier nei til Utstranda vel til en slik prosess. Nå skal Hole kommune vurdere om de vil gi støtte, men ordfører Per Berger signaliserte tirsdag at dette ikke er veldig aktuelt.

Han – Håper på løsning utenfor rettssalen.

Artikkeltags