Lise Bye Jøntvedt har skrevet respons på kommentar på innlegg fra ordfører Kjell B. Hansen: Hønefoss - hva vil du?

Visjon:

Ringeriksbyen skal være det naturlige møtestedet, kultur- og handelsalternativet for kommunene Hole, Jevnaker og Ringerike.

Ringeriksbyen skal være det foretrukne området for folk som ønsker å etablere seg utenfor storbyene Oslo og Drammen.

Sentrum skal i stor grad være bilfritt. Det anlegges en bybane i området Hvervenkastet - Eggemoen. Lokalbusser med kvartersavgang trafikkerer området fra sykehuset/Hvervenkastet til Heradsbygda, Haugsbygd og Almemoen. Bybussene går innom trafikknutepunkter der det også kan lånes bysykler.

I området rundt Søndre Torv nøyer bankene og eiendomsmeglerne seg med mindre publikumskontorer, mens virksomhetene ellers er flyttet til Hvervenkastet. Byen er åpnet opp mot fossen og elveområdet på alle sider med gangveier, belysning, benker og beplantning, og har et rikt tilfang på butikker, kafeer og serveringssteder.

Det er anlagt bystrand på øyene nedenfor fossen med adgang fra Petersøya, og småbåthavn. Området vrimler av mennesker som oppsøker butikker, kafeer, gallerier og andre kulturtilbud for alle aldersgrupper. Elveområdet trafikkeres med ”elvebuss” fra nord til syd.

I forbindelse med olympiske leker i Oslo i 2022 er Ringeriksbanen bygget helt opp til Krødsherad og E16 er firefelts motorvei. Øvelsene slalåm og storslalåm er lagt til Norefjell. Skiskyting er lagt til Ringkollen. I området Krakstad-Hvervenmoen er det bygget deltagerlandsby og mediesenter. Disse anleggene er senere tatt i bruk av HiBu.

Problemstilling:

1. Hønefoss er i ferd med å kveles av trafikken. Hver eneste morgen står trafikken fra Hønengata, over bybrua, gjennom Kongensgate og Dalsbråten. Det samme skjer i enda større grad på ettermiddagen. Ettermiddagsrushet begynner ved 14.30-tiden og pågår i to-tre timer. Dette skyldes i hovedsak fordi nevnte veistrekning i praksis er den eneste tilførselsveien for alle som bor i byen. Omkjøringsveien oppleves som en omvei som ligger for langt utenfor byen, og som dessuten ikke er fullført som en ring rundt hele Hønefoss.

2. Da Søndre Torv og gatene i sentrum i sin tid ble gågater, og Kongensgate ble utvidet for å overta sentrumstrafikken, var det tenkt avlastning i form av en vest- og en østtangent som skulle ta sin del av trafikken. Tangentene er ikke bygget, og dermed blir all trafikk tvunget inn i samme trasé.

3. Allerede pr. i dag står Hønefoss foran utbygginger og fortettinger: Hvervenkastet, Benterud, Fordkvartalet, Øyaområdet, Brutorget, Ankersgate, St. Olavsgate. Andre prosjekter er gamle handelsskolen, ved Hønefoss skole, Rema i lyskrysset skal utvides, Benterud, Aslaksrud Eiendom utvikler store områder øverst i Hønengata. Det er nylig offentliggjort store planer for utvikling i Krakstadmarka. Alt dette vil nødvendigvis bety økt trafikk og større belastning på sentrum.

I tillegg til dette har byen store, sentrumsnære områder som kan fortettes slik konsultentfirmaet Rambøll viste:

? Firmaet Rambøll har på vegne av Ringerike utvikling laget en fortettingsanalyse for regionen. Der er det tatt utgangspunkt i de tre kommunesentrene Hønefoss, Nesbakken og Vik.

? Analysen slår fast at det er et enormt potensial for boligbygging. Konsulentene mener det kan bygges over 8.000 boliger, i form av flerbolighus, uten å gå utenom sentrumsområdene eller ta av friluftsområdene og dette er uten at det planlagte Krakstadmarkafeltet er medregnet.

? I Hønefoss ser man for seg et totalt potensial på cirka 6.300 boliger og at det er nord-sør aksen som skal videreutvikles. Det er åpne plasser som parkeringsplasser og steder hvor det i dag ligger industri som er tenkt utbygd. Det legges ikke opp til fortetting i de etablerte boligområdene.

? Analytikerne ser for seg drøyt 1.200 boliger i Hønefoss nord. I Hønefoss sentrum ser en for seg drøyt 1.800 boliger.

? I Hønefoss sør mener man at potensialet for boliger er omtrent like stort og her ser en for seg at Høgskolens område kan være aktuelt som et senter i den delen av byen.

? I Hønefoss vest er potensialet på så mye som 1.500 leiligheter, men at en her må vente og se hvilken løsning det blir for jernbanen og om stasjonen fortsatt vil ligge samme sted som i dag.

? I Vik kan det bygges ut cirka 1.000 nye boliger, men her anbefaler konsulentene å vente til trasé for E16 og Ringeriksbanen er bestemt.

? På Nesbakken kan det bygges ut drøyt 860 boliger ved fortetting.

? Det er et uttalt politisk mål å komme opp i 60.000 innbyggere i regionen. (Ringerikes Blad 23.02.2012)

4. Ringerike kommune har ikke en overordnet areal- og transportplan, kall det gjerne en masterplan, som viser hvor kommunen vil at boligutviklingen skal skje, hvor handel og annen næring skal kunne etablere seg eller hvordan vegnettet skal kunne ta ventet utvikling av trafikken. Utviklingen av byen ligger dermed i private utbyggeres hender, og ikke hos de folkevalgte.

5. Mye tyder på at E16 blir firefelts motorvei mellom Sandvika og Hønefoss i løpet av noen år, og at Ringeriksbanen kommer. Dette vil gjøre det enklere å pendle til Oslo og gjøre Hønefoss attraktiv som et sted å bosette seg. Bedre kommunikasjoner vil dessuten gjøre det enklere for næringslivet å etablere seg med nye arbeidsplasser i vårt distrikt. Dette er positivt. Men det vil samtidig bety flere biler og mer trafikk på et allerede overbelastet gatenett.

Konklusjon: Hønefoss står foran en stor befolkningsvekst uten at det hittil er tatt hensyn til hvordan trafikken skal løses.

Mulig løsning på veiproblemet:

Omkjøringsveien fra Hvervenkastet til Risesletta videreføres til Eggemoen og videre gjennom Åsbygda til Hønenkrysset.

Ny vesttangent bygges langs østre elvebredd fra Eikli mot Benterud der veien føres over elva og inn i tunnel som munner ut i området folkehøgskolen/Hvelven for så å gå i ny tunnel under Høyby for å komme ut i Follum-området og føres inn øverst i Hønengata.

Ny østtangent legges fra Eikli skole, i bru over elva, videre inn i Ringeriksgata og i ny bru over elva. Veien må munne ut på Vesterntangen samt føres videre med ny kryssing av elva og munne ut øverst i Hønengata.

Langs strekningen fra sykehuset/Hvervenkastet til Almemoen, med utstikkere til Heradsbygda, Haugsbygd og nærmere definerte boligområder, anlegges trafikknutepunkter. All offentlig kommunikasjon kjører innom disse trafikknutepunktene. Langs hovedaksen defineres kjerneområdet Kongensgate – bybrua – Hønengata som miljøgate som hovedsakelig skal trafikkeres med offentlig kommunikasjon/buss. Ved trafikknutepunktene kan publikum låne bysykler som man kan sette fra seg ved et annet knutepunkt.

Busstakstene settes så rimelig at alle ser seg råd til å ta bussen. Alle pensjonister får et plastkort som gir dem gratis buss utenom rushtidene.

Når vest- og østtangentene er bygget stenges bybrua for alt annet enn offentlig kommunikasjon. Inntil da stenges bybrua for biltrafikk i definerte rushtider morgen og kveld for å avlaste sentrumsområdet ved å tvinge pendlerne ut på omkjøringsveien.

Alle lyskryssene i byen reguleres slik at biltrafikken får rødt lys i alle retninger mens fotgjengerne får grønt lys i alle retninger, og dermed også kan gå diagonalt over krysset. Deretter får bilistene grønt i hver sin retning som ellers.

En ”elvebuss” trafikkerer elva fra Eikli-området og nordover Randselva og gjør det unødvendig å bruke bilen gjennom sentrum.

Parkering:

Ringerike, Hole og Jevnaker er et stort område. De aller fleste familier, for ikke å si alle, vil ha bil og ønske å bruke det. Det må derfor oppleves som lettvint å sette fra seg bilen ved de ytterste trafikknutepunktene for å gå over på buss for å komme videre helt inn til sentrum.

Det må derfor være parkeringsmuligheter rundt sentrumsområdet dersom vi ønsker å få dette tilnærmet bilfritt. Fortetting med utbygging av leiligheter må være basert på parkering i kjelleretasjene for egne leietagere samt et antall til offentlig formål. Hønefoss vgs bør få et stort p-hus under bakken. Ved Tippen kan det anlegges p-hus under bakken, og det samme kan tenkes under St. Hanshaugen.

Opplevelse rundt fossen

(Sakset fra min artikkel i RB sommeren 2012)

Hønefoss Brug må ses i sammenheng med den gamle kraftstasjonen, Tippen, området mellom Hengsle og kraftstasjonen, Nordre park, Gladtvedt med den nye brygga, Petersøya og hele området ved Schjongslunden. Ett overordnet mål må være opplevelse. Opplevelsen må få folk til å ønske å bo og bruke penger her hos oss. Langs fossen og elva i hele dette området må det anlegges gangvei med belysning. Hønefoss Brug bebygges med leiligheter og næringslokaler på en måte som skaper miljøer der mennesker har lyst til å oppholde seg, med åpne plasser, spennende forretninger og serveringssteder. (Per i dag har Tronrud Eiendom nettopp slike planer og har engasjert Snøhetta som arkitektfirma).

( Jeg har tidligere foreslått i Ringerikes Blad og direkte til Haakon Tronrud å flytte høgskolen til sentrum. Nå leser jeg i avisen at ordfører Hansen og Tronrud faktisk har foreslått dette overfor høgskolen, og at høgskolestyret har behandlet saken. Dessverre for byen med negativt resultat. Jeg lar likevel mitt forslag stå her, som en parentes: HBV flyttes inn i lokalene til den gamle kraftstasjonen. Studentene vil i seg selv bidra til mer liv i sentrum. Oddvar Røysi realiserer sine tidligere planer om hotell på Tippen, eventuelt bruker han tomta til å utvide lokalene til høgskolen.)

Fiske midt i byen

På området ovenfor kraftstasjonen anlegges en mini-fornøyelsespark/tivoli, med rafting og tømmerrenne i fossen. Tippen får brygger og båtplasser mot elva, med båt og kanoutleie. Elvepromenaden går videre nedover mot Schjongslunden, der man kan velge å bade i bassengene i friluftsbadet, eller på den fine sandstranden. Tilbake ved fossen ligger nydelige Nordre Park med plener, blomster og benker. Like bortenfor ligger Hønefoss svar på Spansketrappen, fra Nordre Torg ned mot gangveien under bybrua. I forbindelse med Gladtvedt Brygge er det anlagt småbåthavn og båtutleie. Den planlagte amfiscenen er på plass. Hønefoss skole tilbys en hotellutvikler a la Petter Stordalen, som averterer i tyske aviser at i Hønefoss kan du leie båt og fiske ørret og gjedde midt inne i byen. Gladtvedttomta utvikles parkmessig til noe i retning av Tivoli i København eller Liseberg i Gøteborg, i miniformat. Da tenker jeg på de hyggelige delene, de med bevertningsstedene. Tivolibiten er på området ovenfor kraftstasjonen. På Petersøya anlegges et levende opplevelsessenter som viser flora og fauna i vårt område, fra høgfjellet Norefjell/Vikerfjell og ned mot havet. De som har besøkt Universeum i Gøteborg forstår hva jeg mener. (www.universeum.se)

Trafikken må løses

Hønefoss trenger flere innbyggere som bor i og bruker byen, også om ettermiddagen og kvelden. All bygging av leiligheter bør tas i mot med glede. Ikke noe galt sagt om pensjonistene som flytter til leilighet i sentrum! Men sentrum trenger også ungdom og barnefamilier. Hønefoss har allerede enorme trafikkproblemer, takket være politikere som ikke har evnet å ta de nødvendige avgjørelsene. Vesttangenten kunne løst problemet med at all trafikk gjennom byen er henvist til Kongensgate og Hønengata. Vesttangenten er nå gravlagt av rådmannen. Jeg etterlyser hermed en ny vesttangent. Men østtangenten kan avhjelpe. Med rundkjøring der Eikli skole ligger nå, ny bru over elva inn i Ringeriksgata og ny bru over mot Krakstadmarka kan mye løses. Den nye bebyggelsen i Krakstadmarka trenger adkomst. Østtangenten kan føres videre mot nordre bydel, der brødrene Aslaksrud har store planer. Elevene på Eikli og Hønefoss skoler flyttes til HiBus nåværende lokaler.

Parkering under bakken

Byen har også store parkeringsproblemer. Parkering bør skje under bakken. Derfor bør det anlegges et stort p-hus under nye Hønefoss videregående skole som skal bygges i Dalsbråten, et stort p-hus under bakken på Tippen, under tomta der badeanlegget aldri ble realisert, og et stort p-hus under de nye leilighetene Håkon Tronrud skal bygge på Brutorget.

Dette er mine forslag. (Dette var fra artikkelen sommeren 2012)

Finansiering:

Dette høres dyrt ut! Vi må derfor ha en dristig og nyskapende visjon for hvordan vi ønsker å utvikle oss. En visjon som også kan være et forbilde for andre. Først da kan vi regne med at rikspolitikerne vil se i retning av Ringerike og tenke at dette er det verd å bruke statens penger på.

Vi må lære av Buskerudbyen som med fokus på å få ned biltrafikken med tanke på å redusere utslipp og øke helsegevinstene, har fått store statlige tilskudd. Buskerudbyen har imidlertid også gjort feil og ikke lykkes med alt. Også på det området har vi noe å lære.

Det finnes utallige statlige tilskuddsordninger til ideer og visjoner. Vi kunne invitere innbyggerne til å komme med ideer og hjelpe dem videre med søknader om finansiering.

Jeg er sikker på at det finnes flere ordninger med miljøvinkling som kommunen kan søke i EU. Det ville trolig lønne seg å sette en ansatt i kommunen på jobben med å kartlegge ordninger.