Damian føler seg trakassert i Ringerike fengsel: – Straffes ekstra fordi vi er homofile

– Situasjonen er tung nok som den er, sier Damian (t.v.) og Dan. De håper at deres åpenhet om å være homofil i møte med kriminalomsorgen gagner dem selv og flere i samme situasjon.

– Situasjonen er tung nok som den er, sier Damian (t.v.) og Dan. De håper at deres åpenhet om å være homofil i møte med kriminalomsorgen gagner dem selv og flere i samme situasjon. Foto:

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Ekteparet Damian og Dan har aldri opplevd å føle seg diskriminert fordi de er homofile. Inntil Damian ble satt i fengsel.

DEL

– I et land som Norge trodde jeg at det fantes rettferdighet. Det tror jeg dessverre ikke lenger, sier Damian til Østlands-Posten.

ØP treffer han og Dan på et besøksrom i Ringerike fengsel. De ønsker å fortelle om hvordan de har opplevd tiden fra julen 2012, da Damian ble arrestert og senere dømt for voldtekt.

Paret møttes i 2008, giftet seg året etter, og flyttet til Larvik i 2010 for å komme nærmere familien til Dan.

– Vi levde et rolig og tilbaketrukket liv med hver vår jobb, mye reising, gode venner og familie rundt oss. Livet i Larvik var godt. Vi opplevde aldri noen form for trakassering på grunn av vår legning. Ikke før dette skjedde, sier Dan.

Julefeiringen endte brått

Første juledag i 2012 kom politiet på døra. En av julegjestene fra kvelden før, en bekjent av Damiens bror som kom utenbys fra, hadde anmeldt Damian for oral voldtekt.

Saken gikk for Larvik tingrett i februar 2014. Damian nektet straffskyld og anket til lagmannsretten, tapte, og ble dømt til tre år og to måneders fengselsstraff, samt et erstatningskrav på 100.000 kroner. Fordi han er polsk statsborger, har han også fått et utkastelsesvedtak fra UDI etter endt soning. I februar startet soningen bak høye murer på Ringerike.

– Vi var veldig usikre på hvordan det er å stå fram som homofil i fengsel. Derfor ble vi enige om at jeg skal holde dette skjult, forteller Damian.

– I dette fengselet sitter de mest kriminelle menneskene. Drapsmenn og mafiamedlemmer. Jeg har vært redd for hva de vil gjøre, dersom de finner ut at jeg er homofil. Jeg ser hvordan andre homofile her blir behandlet. De blir fryst ut og sett på som en vits. Man blir ikke sett på som et menneske, hevder Damian.

På tross av dette velger han og mannen nå å stå fram, i håp om at deres åpenhet setter problematikken på dagsorden.

Fikk olje kastet etter seg

Gjennom de fire månedene han har sittet inne mener paret at de har opplevd sterk forskjellsbehandling, både som innsatt og pårørende.

– Som pårørende er det belastende å ha en ektefelle i fengsel. Ekstra ille blir det når vi opplever forskjellsbehandling, sier Dan.

Han har sendt inn klage til fengslet på flere forhold, der han mener at paret diskrimineres. Blant annet når det gjelder telefontid, besøkelsestid og tilgang til besøkshuset.

– Vi har krav på å snakke sammen på telefon 20 minutter i uka. Men vi blir ofte avbrutt. Jeg kjenner andre heterofile pårørende med samme eller kortere reisetid som får utvidet denne besøkstiden. Jeg får konsekvent avslag når jeg søker om dette. Hvorfor skal det være forskjell? Vi får også avslag når vi ber om å få benytte besøkshuset, som vi vet andre heterofile par får benytte seg av. Men ikke vi, forteller Dan.

Paret reagerer også sterkt på oppfølgingen etter at Damian fikk kokende olje kastet etter seg da han var i kjøkkentjeneste.

– Jeg klarte å hoppe unna og fikk bare noen dråper i panna, sier Damian, som ikke vet årsaken til hendelsen.

– Han som gjorde dette har i ettertid sagt at han ønsket å treffe øynene mine, og han har truet meg med å stenge meg inne på et kjølelager. Jeg tror ikke han vet at jeg er homofil, så det kan virke som en uprovosert handling, sier Damian.

Han meldte fra om hendelsen samme dag, og hevder at det tok 12 dager før fengslet reagerte.

– Da ble både jeg og han som kastet olje innkalt til møte, og begge fikk en advarsel. Jeg hadde ikke gjort noen verdens ting, og jeg må fortsatt jobbe med den samme fyren, på et kjøkken der det blant annet er store kniver, sier Damian.

Han kjenner daglig på frykten for hva som vil skje med ham. Dette er også grunnen til at han har fått store søvnproblemer i fengselet.

Ble ikke kontaktet

Dan er opprørt over at fengslet ikke tok kontakt med ham etter oljeepisoden.

– Jeg skjønte på Damian at noe hadde skjedd, og han fortalte meg det. En så alvorlig hendelse mener jeg at jeg som nærmeste pårørende har krav på å få vite om. Det virker som de i fengselet ikke anser meg som pårørende fordi jeg er en mann, fordi jeg er Damians mann, sier Dan.

– Hva ønsker dere å oppnå med å stå fram med historien deres?

– Vi ønsker bedre soningsvilkår og samme rettigheter som heterofile. Jeg føler at jeg har kommet inn i et system som ikke ser individet. Jeg forventer å bli behandlet som et menneske. Folk bør få vite hvor urettferdig dette er. Jeg har lenge nektet å ta på meg diskrimineringsbrillene, men jeg har blitt nødt til det. Jeg ser at noe ikke stemmer, sier Damian.

LDO vil se på saken

– Homofile skal behandles som andre fanger. Noe annet er brudd på menneskerettighetene og i strid med loven, slår nestleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Elisabeth Lier Haugseth fast.

LDO har foreløpig ikke fått noen klagesaker fra homofile som diskrimineres i norske fengsler etter at diskrimineringsloven om seksuell orientering trådte i kraft 1. januar i fjor.

– Vi har likevel ingen grunn til å tro at dette ikke forekommer. Det er grunn til å tro at mange homofile i norske fengsler ikke ønsker å være åpne om hvem de er, fordi de er redde for konsekvensene. Det i seg selv er et problem, sier Lier Haugseth.

– Hvordan kan man bevise at man diskrimineres?

– I mange tilfeller er det vanskelig. Man sitter med en berettiget eller uberettiget følelse av at man er blitt behandlet dårligere enn andre, sier hun.

Lier Haugseth kjenner ikke til saken om ekteparet fra Larvik, men sier likevel dette:

– Fengselsstraff skal oppleves som en belastning. Men man skal ikke risikere å diskrimineres i tillegg. Man er allerede i en sårbar situasjon. Derfor er det viktig at fengselet har gode rutiner.

– Hva anbefaler dere paret å gjøre?

– En person som mener at han eller hun blir diskriminert på grunn av sin legning har anledning til å ta kontakt med oss. Det håper jeg de gjør, slik at vi får muligheten til å se på saken deres.

– Sterk signaleffekt

Landsforeningen for lesbiske og homofile (LLH) synes det er modig av ekteparet å stå fram og fortelle hvordan de opplever møtet med Kriminalomsorgen.

– Dersom det stemmer det de opplever, så er det uakseptabelt, sier juridisk rådgiver i LLH, Oddvar T. Faltin.

Han kan opplyse om at LLH ikke har vært borti tilsvarende sak.

– Men det finnes nok fordommer i et fengselsmiljø, akkurat som i samfunnet ellers.

– Hvorfor er det vanskelig å avdekke denne type problemer?

– Jeg vil tro at homofile som sitter i fengsel er redde for represalier hvis de klager. De er prisgitt de som jobber der. Vi har en jobb å gjøre i norske fengsler. At noen står fram og forteller hvordan de opplever det vil gi en sterk signaleffekt, sier Faltin.

Han er også leder for Rosa Kompetanse Justis, som har som målsetting å gi økt kunnskap om det å være lesbisk, homofile, bifil eller transperson i dagens Norge.

– Så langt har vi skolert blant annet flere politidistrikter i Norge. Et tilsvarende prosjekt er på trappene i Kriminalomsorgen, forteller Faltin.

– Skal ikke forekomme

– Forskjellsbehandling på usaklig grunnlag skal ikke forekomme. Vi har i vår fangebehandling stort fokus på dette, og mener å lykkes godt.

Det sier fengselsleder ved Ringerike fengsel, Håkon Melvold. Han avviser alle påstandene om forskjellsbehandling fra ekteparet, med unntak av klagen på avbrutte telefonsamtaler. I det tilfellet har fengselet iverksatt undersøkelser for å avdekke faktaforhold. Om de øvrige eksemplene sier han følgende:

– Innsatte har krav på minst en times besøk per uke. Ringerike fengsel har kapasitet ut over dette, og gjennomfører derfor besøkspuljer med ulik varighet. Lengste periode for besøk er tre timer, hvilket Dan er innvilget ved hvert besøk, sier han.

– Feilaktig påstand

Når det gjelder besøkshus er det utelukkende etablert med tanke på barns muligheter for så normal kontakt med forelder i fengsel som mulig.

– Ved Ringerike fengsel forekommer ingen annen form for besøk enn med barn. Påstand om at heterofile par benytter besøkshuset er feilaktig, hevder Melvold.

Når det gjelder oljeepisoden på kjøkkenet, hevder ledelsen at denne episoden ble håndtert umiddelbart etter at den ble kjent, og at fengselet ikke har adgang til å informere verken pårørende eller andre om forhold som berører de innsatte av den art som det her er snakk om.

– Hvilke rutiner har dere for å unngå diskriminering?

– Fengselet har ingen spesifikke rutiner for å unngå diskriminering. Fangebefolkningen representerer mellom 25 og 30 ulike nasjonaliteter, mange ulike religioner, kulturer, språk, alder, legning osv. Kort sagt er dette et svært sammensatt samfunn. Ut fra et slikt grunnlag, og ikke minst kriminalomsorgens humane tilnærming, etikk og verdier, skal forskjellsbehandling på usaklig grunnlag ikke forekomme. Vi har i vår fangebehandling stort fokus på dette, og mener å lykkes godt. Påstander om diskriminering på forskjellig grunnlag forekommer av og til, og tvinger oss således til å forholde oss til dette som tema, sier han.

– Blant mange utfordringer knyttet til annerledeshet er homofili det minst omtalte og problematiserte. Vi har ingen oversikt over de innsattes seksuelle legning, og har heller ingen rett eller ønske om å skaffe det. Med andre ord vil det være opp til den innsatte selv å fremme dette som et mulig problemområde. Dette forekommer svært sjelden og det er derfor grunn til å anta at straffegjennomføringen ikke er spesielt utfordrende for disse, eller at tabu, angst eller skam gjør forholdet til et ikke-tema, sier fengselslederen.

Artikkeltags