Presses ut av marka?

PLANKRAV:  Løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff er redd for at rigide plankrav kan gjøre det vanskelig for Skiforeningen å vedlikeholde løypene, her ved Kleivstua.  Foto: Frode Johansen

PLANKRAV: Løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff er redd for at rigide plankrav kan gjøre det vanskelig for Skiforeningen å vedlikeholde løypene, her ved Kleivstua. Foto: Frode Johansen

Artikkelen er over 8 år gammel

Skiforeningen er redd for at den nye markaloven kan ødelegge for skiløperne.

DEL

Gå høsten i møte - KUN 88 kr for 8 uker med papiravisen og alt innhold på nett

- Vi ønsker loven velkommen. Det er viktig at man verner om marka, men det må være vern for bruk. Marka må ikke bli et naturmuseum, sier løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff.

Foreningen til ski-idrettens fremme har et par bekymringer i forhold til loven. Løypesjefen synes at definisjonen av små og store løyper er litt uklar i loven.

MILJØVERNDEPARTEMENTET: - Dette er ikke noe å være redd for

Hvis store løyper er store internasjonale løyper som i Holmenkollen, synes hun det er greit nok. Men hvis mer vanlige løyper blir definert som store, kan et krav om reguleringsplan i loven skape problemer for vedlikeholdet av løypene.

- Hvis en reguleringsplan må lages før man kan gjøre utvidelser eller omlegginger av løyper, får vi store problemer, sier hun.

Gebyrer

Å få laget en slik plan koster så vidt hun vet fort 85.000 kroner i gebyrer, og slike summer har Skiforeningen ingen mulighet til å bruke.

Typiske prosjekter for Skiforeningen kan være en bergnabb eller et vått område som det må legges litt rundt og graves i. Gravingen kan koste mellom 20.000-30.000 kroner.

- Hvis vi da skal betale 85.000 kroner til reguleringsplan på forhånd, får vi rett og slett ikke gjort det, sier Hege Blichfeldt Sheriff.

LES OGSÅ: - Dårlig håndverk

Vesentlig

Hun bygger bekymringen på en paragraf i lovforslaget som sier at ved masseforflytninger, sprengninger eller denne typen arbeider skal det lages reguleringsplan.

- Hvis det hadde stått vesentlige masseforflytninger, kunne vi ha levd mye bedre med loven, sier løypesjefen.

En tospors løype er definert som vanlig løype, men mange skigåere ønsker i dag også å skøyte. Hun skulle heller ønsket seg en breddedefinisjon på løypene.

Terrengforandringer

Blichfeldt Sheriff føler en manglende forståelse for at løypene ikke er statiske. Etter hvert som tiden går blir traseene utvasket, de får telehiv og steiner kommer opp.

- Etter 10-15-20 år må vi gjøre det om igjen, og det tror jeg verken de som har skrevet loven eller folk flest har noe forhold til. Løypene kan ikke bare prepareres til evig tid; terrenget forandres, sier hun.

- Kan planen hindre friluftsliv?

- Ja, den kan faktisk det. De aller fleste foretrekker maskinpreparerte løyper, og veldig mange forventer denne tilretteleggingen for å kunne utøve sitt friluftsliv, sier løypesjef Hege Blichfeldt Sheriff.

Hun ser det som veldig viktig at markaloven blir et redskap for å tilrettelegge for bruk av Nordmarka.

Artikkeltags