Han har en etterlengtet sommerpause. Venter på at andre del av doktorgraden han disputerte om Paulus skal komme ut i august. Og på at han kan begynne i ny jobb 1. september.

Da skal han være fagreferent innenfor teologi og religion på Universitetsbiblioteket i Oslo. Der skal han rådgi professorer, studenter og den allmenne hop om hvilke bøker de trenger for å finne ut av det de trenger å finne ut noe om. Det er en halv stilling. Den andre delen av arbeidshverdagen skal han bruke til å forske på selveste paven. Pave Frans.

– Det blir en slags post doktorgrad, sier teologen, forskeren og filosofen.

Evig student

Det siste året har han jobbet i fagenheten for samtidsteologi og religionsstudier. Nå kaster han seg ut i noe nytt.

– Jeg vet hva jeg skal gjøre de neste fire årene. Så får vi se hva som kommer etterpå. Jeg kaller meg egentlig en evig student. Og vet fortsatt ikke helt hva jeg skal bli.

Jo da. Det er litt spesielt. Fordi man trenger spesiell kunnskap på spesielle felt der det er godt å ha tilgang​ til internasjonale eksperter. Man må være fokusert for å jobbe veldig selvstendig over lang tid. Være disiplinert og tidvis enspora.

– Det er ganske altoppslukende, sier Ole Jakob, som selvfølgelig lar seg distrahere av fotballspillende sønner på sju og ni og en kone som jobber i NAV, og av flittige treningsturer.

Ole Jakob Løland

Født i Hønefoss 1981.

Fullførte profesjonsstudiet i teologi (vand.Theol) ved Universitetet i Oslo i 2006.

Ordinert til prest i 2007.

Tok fordypende semestre i latinamerikansk frigjøringsteologi i Costa Rica (2002) og Brasil (2004).

Areidet som prest i Den norske kirke i Sande menighet, Lommedalen menighet, Skøyen menighet og Ris menighet. Begynte som stipendiat 1. januar 2011 og tok doktorgrad i 2017.

Skal de neste fire årene jobbe som fagreferent innen teologi og religion ved Universitetsbiblioteket i Oslo, samtidig som han skal forske på pave Frans.

Tidlig klar på framtida

Han visste tidlig at han ville studere teologi. Det bestemte han seg for allerede på videregående. Det var ingen i familien som hadde motforestillinger. Men han har også vær frilanser i Ringerikes Blad og aktiv i både lokalpolitikken i Ringerike og organisasjonsliv i Oslo. Han er fortsatt listefyll for SV lokalt, og vikarierer noen ganger i prestetjeneste.

Det var i lokalpolitikken han møtte Lidio. Lidio Dominguez. Politisk flyktning fra Paraguay som hadde studert teologi i Buenos Aires i Argentina og som ble forfulgt av myndighetene fordi han motarbeidet militærdiktaturet.

– Lidio engasjerte seg på de undertryktes side og kjempet en mangeårig kamp i motstandsbevegelsene i Argentina og Paraguay, sier Ole Jakob i boken han har skrevet om mannen.

– Jeg var fascinert av katolsk radikalisme lenge før jeg møtte Lidio. Men jeg ble ikke mindre fascinert etter at jeg ble kjent med ham.

Krysser hverandres veier

– Og nå, når jeg skal forske på pave Frans, ser jeg også at Lidio og Jorge Bergoglio, som er pavens egentlige navn, krysser hverandres spor.

– Pave Frans studerte også teologi i Argentina. Men i motsetning til Lidio, tok han ikke stilling da militærdiktaturet overtok. Han forholdt seg taus. Biskopen som i sin tid nektet å ordinere Lidio til prest fordi han var for radikal, var en av støttespillerne da Jorge Bergoglio fikk erkebispesetet i Buenos Aires, sier Løland, som allerede er godt inne i forskerarbeidet og sannsynligvis har vært det lenge.

– Det andre krysningspunktet er to prester som Lidio arbeidet tett sammen med i slummen i Buenos Aires. Pave Frans er anklaget for å ha overgitt dem til myndighetene. Vatikanet og den katolske kirke hevder at det aldri er bevist.

I omtalen av pave Frans i Wikipedia står det at paven advarte de to prestene om at de kunne bli arrestert på grunn av arbeidet de drev, men at det senere har kommet fram at de ble angitt av en legmann. Red. anm.

Pave Frans

Født Jorge Mario Bergoglio 17. desember 1936 i Buenos Aires i Argentina og kåret til pave 13. mars i Den katolske kirken.

Ved utnevnelsen tok han navnet Frans og er den første paven som bærer dette navnet. Navnet er tatt etter Frans av Assisi.

Pave Frans er den 266. paven i rekken.

Han var tidligere erkebiskop av Buenos Aires og primas for Den katolske kirke i Argentina. Han er den første paven fra Amerika, og den første jesuitten som er valgt til pave.

Ved utgangen av 2013 ble han av Rime utnevnt til årets person.

Kontroversielt

– Det er, blant mange argentinere, nokså kontroversielt at nettopp Bergoglio ble pave, sier Løland.

– Jeg vil finne ut hva som har skjedd og hva som skjer. Hvordan paven lever og virker. Han uttaler seg stadig om nye ting og nye forhold. Men han er ikke den første som uttaler seg kritisk om seksuelle overgrep i den katolske kirke og offisielt tar avstand fra det, som enkelte journalister og media hevder.

Han vil også gjerne finne ut om mannen som stort sett får rosende omtale av media og mennesker over hele verden er akkurat slik han framstår. Det er en krevende oppgave han har foran seg.

Men det er han vant til. Og han har nok bakgrunn fra Latin-Amerika for å utføre den.

Kjenner Latin-Amerika

Han har nemlig tatt fordypende semestre i latinamerikansk frigjøringsteologi ved universiteter i Costa Rica og Brasil. Og han har også vært på reise i Latin-Amerika sammen med Lidio Dominguez og snakker språket flytende.

Han er langt fra nerdete forskermiljøer med bosted på Løkka i Hønefoss. De største forskermiljøene befinner seg helt andre steder i verden. De fleste på de beste universitetene i USA. Og som norsk forsker er det ikke alltid like lett å bli hørt.

– Det er mye hardt arbeid og hard konkurranse i et spesielt miljø. Man lever i en midlertidighet i forhold til arbeidet man gjør. Men gaven er at du får lov til å treffe ekspertene på ditt fagfelt internasjonalt og dyrke dine egne interesser.

Intellektuell beredskap

– I dette er det også et samvirke mellom forskning og samfunnsdebatt som er akademisk fundert. Den intellektuelle beredskapen er viktig for å forstå hva som skjer i verden, sier Løland.

Og så var det denne Paulus da. Mannen som er referert som en flittig brevskriver i Det Nye Testamentet og som Ole Jakob Løland har brukt år og måneder på da han begikk sin doktorgrad; Avhandlingen Pauline Refigurations.

Akademisk korrekt

Og nå skal vi driste oss til å være litt akademisk korrekte:

Avhandlingen undersøker bakgrunnen for den filosofiske interessen for Paulus i nyere kontinentalfilosofi. Gjennom analyser av de filosofiske skriftene til Jacob Aubes og Slavoj Zizek viser avhandlingene vilkårene for hvordan Paulus leses som en forløper til moderne psykoanalyse og tolkes som en revolusjonær politisk tenker for vår samtid.

Som det heter i omtalen på Universitetets nettsider.

– Paulus var en stor filosof i sin tid og har inspirert moderne psykoanalytikere, sier Ole Jakob Løland.

Nå kommer hele avhandlingen i to bøker fra to forskjellige universitetsforlag i USA.