Frykter at lærernormen blir skrotet

KRAV: Lærernormen betyr at det skal være maksimalt 16 barn per lærer på 1.-4. trinn, og maksimalt 21 barn per lærer på 5.-10. trinn.

KRAV: Lærernormen betyr at det skal være maksimalt 16 barn per lærer på 1.-4. trinn, og maksimalt 21 barn per lærer på 5.-10. trinn. Foto:

Artikkelen er over 1 år gammel

Regjeringen kan ha en strategi for å avvikle lærernormen før den er skikkelig i gang, mener forbundsleder.

DEL

Vedtaket fra regjeringen om at lærernormen kan fravikes fram til 1. januar 2020 dersom det ikke er nok kvalifiserte søkere, gjør forbundsleder Anne Finborud i Skolenes landsforbund urolig.

– Skoleeierne kan altså velge å oppfylle lærernormen ved å ansatte søkere som ikke oppfyller kompetansekravene. Vi frykter at dette kan føre til en omkamp om hele reformen i forbindelse med statsbudsjettet for 2020, sier Finborud til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Høylytt motstand

Den omstridte lærernormen betyr at det fra skolestart i disse dager skal være maksimalt 16 barn per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 21 barn per lærer på 5.–10. trinn. Kravene skal skjerpes fra og med høsten 2019 til 15 elever per lærer på 1. til 4. trinn og maks 20 elever per lærer på 5. til 10. trinn.

Lovendringen som regjeringspartiene Høyre og Frp var motstandere av, ble tvunget gjennom av KrF som en del av budsjettforliket i fjor høst. Motytelsen var at KrF måtte støtte regjeringens kompetansekrav for lærere.

– Hestehandelen mellom KrF og regjeringen er problematisk og trist. Vi tåler ikke denne utryggheten. Dette bidrar til at skolen blir en vaklende koloss, mener Anne Finborud.

– Vi vet at Høyre og Frp er motstandere av lærernormen. Vi frykter at dette er partienes strategi for å avvikle ordningen før den er skikkelig implementert, sier forbundslederen.

LES OGSÅ:  Det mangler 1.200 lærere ved skolestart 

Ser ikke behovet

Det er følgende avsnitt i forskriften om lærernormen som gir grunn til uro for Skolenes landsforbund:

«Skoleeiere kan fram til 1. januar 2020 fravike kravene dersom de ikke har fått søkere som fyller kompetansekravene for ansettelse etter opplæringsloven § 10–1. Det må tas en avgjørelse om dette for hvert halvår. Stillingene må lyses ut minst hvert halvår.»

– Det er ikke noe behov for denne unntaksbestemmelsen, konkluderer Finborud.

– Et unntak for dette skoleåret siden forskriften ble vedtatt så sent som 26. juni, kunne ha vært forståelig. Alle visste imidlertid hovedinnholdet i denne forskriften lenge før den kom. Hvorfor skal unntaket også skal gjelde for halve skoleåret 2019-2020? Blir det plutselig lettere å finne utdannede lærere vinteren 2019-2020? undrer hun.

LES OGSÅ:  Regionen får 11 nye lærerstillinger 

Ubegrunnet frykt

Høyres Kent Gudmundsen mener utspillet fra LO-fagforbundet er oppsiktsvekkende. Han trekker fram at kommunene gjennom unntaksbestemmelsen kan rekruttere masterkandidater som tar praktisk pedagogisk utdanning (PPU) og bidra til at skolene får tilgang til flere kvalifiserte lærere på kort tid.

– Skolenes landsforbund har i lang tid vært pådriver for flere lærere og innføring av en norm. Nå leverer vi på begge. Vi er enige om at satsingen må gi flere kvalifiserte lærere og ikke bli en voksennorm. Vi skal også evaluere underveis, og ser hele tiden på tiltak for å rekruttere tilstrekkelig kvalifiserte lærere. Frykten er derfor ubegrunnet, påpeker Gudmundsen overfor ANB.

Han minner om at regjeringen har strammet inn slik at man ved ansettelser for å nå normen, må gjennom en offentlig utlysing. Dersom kommunene kun får én kvalifisert søker, må de ansette. Får man ikke en eneste kvalifisert søker, kan skoleeier ansette på unntaksbestemmelsen, men da må stillingen likevel utlyses på nytt senest et halvt år senere.

SKUFFET: Anne Finborud i Skolenes Landsforbund er skuffet over at regjeringen ikke følger opp kravet om fullfinansiering av lærere.

SKUFFET: Anne Finborud i Skolenes Landsforbund er skuffet over at regjeringen ikke følger opp kravet om fullfinansiering av lærere. Foto:

LES OGSÅ:  Usikkert om de lokale skolene får flere lærere 

Bryter ikke avtalen

Frps Roy Steffensen sier at det ikke er noen hemmelighet at partiet hans var motstander av lærernormen. Frp mente at det burde være opp til skoleeier å avgjøre hvilke skoler og klasser som trengte flere lærere.

– Vi tapte denne saken i budsjettforhandlinger med KrF og er ikke innstilt på en omkamp, men skal sammen med KrF jobbe for å få til en lærernorm i tråd med intensjonen i avtalen vi har inngått, sier Steffensen. (ANB)

Artikkeltags