Hareide med klar beskjed til Solberg: Du kan selv ordne opp

Den gang da: Etter 2013-valget smilte Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (Høyre), Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) sammen. Nå er det skjebnedager for samarbeidet.

Den gang da: Etter 2013-valget smilte Siv Jensen (Frp), Erna Solberg (Høyre), Trine Skei Grande (V) og Knut Arild Hareide (KrF) sammen. Nå er det skjebnedager for samarbeidet. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Problemet med Sylvi Listhaug (Frp) som justisminister stikker dypere enn den aktuelle saken som kan utløse regjeringskrise, mener KrF-leder Knut Arild Hareide. 

DEL

I helgen fikk statsministeren beskjed om at hun selv kan løse krisen.

– Jeg har ytret en tydelig melding på vegne av hele KrF, om at det er statsministerens ansvar å ta grep for å unngå en situasjon med mistillit i Stortinget, sa Hareide om samtalene mellom ham og statsminister Erna Solberg (H).

– Det er statsministeren som selv bestemmer sammensetningen av egen regjering. Dersom statsministeren ikke ordner opp og i tillegg selv velger å stille kabinettsspørsmål, gjør hun det svært vanskelig for seg selv og regjeringen. Det er statsministeren som sitter med ansvaret, fortsatte Hareide.

Oppgjør

KrF-lederen tok et kraftfullt oppgjør med justisminister Sylvi Listhaug (Frp), som har et mistillitsforslag hengende over seg når Stortinget samles tirsdag. Ap, Sp, SV og MDG støtter forslaget fra Rødt. KrFs stortingsgruppe får mandag råd fra partiets landsstyre om hvordan de bør forholde seg.

– Det er ikke med lett hjerte vi går inn i dagens møte. Det er en alvorlig sak som skal drøftes og konklusjonen er ikke gitt, sa Hareide. Han startet dagen med et langt formøte med sine to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad.

Bollestad varslet i forkant av Hareides tale at diskusjonen i landsstyret kunne ta flere timer.

– Stikker dypere

Hareide minnet om at Listhaugs unnskyldning i Stortinget torsdag nærmest måtte hales ut av henne – seks dager etter den omstridte statusen på Facebook. Først på fjerde forsøk fikk hun det til, selv om det på forhånd var varslet av statsministeren.

– Dette vitner om at problemene med Listhaug som justisminister stikker dypere enn den konkrete enkeltsaken, sa KrF-lederen.

Han understreket at tilgivelse er en del av KrFs grunnleggende verdisyn. Men la til at «det er noe som er rett og noe som er galt».

– Det må være rom for tilgivelse for feiltrinn, men er tilgivelse det samme som tillit? For egen del kan jeg si at jeg har tilgitt Sylvi Listhaug. Spørsmålet er om jeg har tillit til henne som justisminister, sa Hareide.

Høyreekstremisme

Hareide advarte mot å bagatellisere det hele som «bare noe som er skrevet på Facebook».

– Jeg tar avstand fra en slik bagatellisering. Når landets justisminister peker ut det eneste partiet som har vært rammet av terror på norsk jord, som et parti som setter hensynet til terrorister framfor nasjonens sikkerhet, er det en farlig vei å gå, sa Hareide.

– Høyreekstremismen er på frammarsj i Norden og det er på sosiale medier disse kreftene florerer og henter sin næring. Dette ligger bak alvoret i saken, understreket han.

Svekket autoritet

Hareide går langt i å si at Solbergs autoritet svekkes som følge av det han omtaler som dobbeltkommunikasjon fra Fremskrittspartiet gjennom de siste fem årene.

– Dette har preget det offentlige ordskiftet på en negativ måte. Men frispillet fra regjeringsposisjon har konsekvenser, både for regjeringen som fellesskap, for forholdet til Stortinget og for statsministerens egen autoritet, sa han før landsstyret lukket dørene og fortsatte diskusjonen.

Facebook-innlegg til besvær

Ap, Senterpartiet, SV og MDG vil stemme for mistillitsforslaget fra Rødt, som dermed bare trenger KrFs støtte for å få flertall.

Bakgrunnen for mistillitsforslaget mot Listhaug er et Facebook-innlegg med et bilde av al-Shabaab-krigere og en tekst der hun hevdet at Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Posten ble slettet etter fem dager fordi hun ikke hadde rett til å bruke bildet.

Listhaug anklages for å nøre opp under hatefulle konspirasjonsteorier mot Ap. En samlet opposisjon vedtok torsdag sterk kritikk mot justisministeren.

– Særdeles krevende

På vei inn til landsstyremøtet sa han til NTB:

– Jeg tror vi alle kjenner på alvoret i denne saken, sa KrF-leder Knut Arild Hareide på vei inn til mandagens landsstyremøte på Stortinget.

KrFs landsstyre samlet seg på Stortinget mandag klokken 12 for å gi sitt råd til stortingsgruppa om hvordan KrF skal stemme når forslaget om mistillit mot justisminister Sylvi Listhaug (Frp) behandles som første sak i Stortinget tirsdag. På vei inn til møtet var Hareide klar på at det er en situasjon ingen ønsket å komme i.

– Ingen ønsker å være der vi er i dag, sa Hareide.

Selv om flere KrF-ere på vei inn til møtet svarte «ja» på spørsmålet om de hadde et klart råd, sa Hareide at ingenting er bestemt.

– Konklusjonen er ikke gitt på dagens møte, sa KrF-lederen.

Hareide var også tydelig på at selv om det har vært krevende dager, er det Sylvi Listhaug og hennes familie som har hatt det tyngst de siste dagene.

– Jeg ser fram til å diskutere denne situasjonen, også fordi det kan være flere mulige utganger. Jeg har bedt om et råd fra partiets landsstyre, og jeg vil ikke konkludere på vei inn til dette møtet, sa Hareide.

Han vil ikke si at han føler seg i en skvis, men sier det helt klart har vært ulike dilemmaer for KrF i denne saken.

– Budskapet som har kommet fra Listhaug, har vært særdeles krevende.

Ap, Senterpartiet, SV og MDG vil stemme for mistillitsforslaget fra Rødt, som dermed bare trenger KrFs støtte for å få flertall.

Ordstrid før dagens skjebnemøte i KrF: – Høyre driver med et spill. Denne krisen har regjeringen skapt selv

– Åpenbart spill, sier SV-leder Audun Lysbakken om at Høyres parlamentariske leder Trond Helleland kritiserer opposisjonen for å skape ny parlamentarisme.

Helleland går kraftig ut mot opposisjonens uttalelser før helgen om at en mulig løsning på mistillitskrisen er å flytte justisminister Sylvi Listhaug (Frp) til et annet departement.

– Dette er en veldig spesiell sak og en ny form for parlamentarisme. De som sitter i opposisjon, skal ikke bestemme hvem som skal inneha de ulike postene i regjeringen. Det har jeg aldri opplevd før, sa Helleland i Politisk kvarter på NRK mandag morgen.

Han viste også til at KrF ga klar støtte til Erna Solberg (H) som statsminister før valget i fjor høst.

– Det bør telle litt når de i dag vurderer hvor denne saken skal lande, sa Helleland.

Et spill

– Her driver Høyre med et spill. Det skjønner alle. Denne krisen har regjeringen skapt helt på egen hånd, sier SV-leder Audun Lysbakken til NTB.

Han understreker at saken handler om hvorvidt justisministeren har tillit i Stortinget eller ikke.

– Justisministeren har tråkket over en grense som mange partier mener er helt uakseptabel. Men opposisjonen er ikke på regjeringsjakt. Det tror jeg alle som har fulgt med på denne saken ser, sier Lysbakken.

Gir ikke råd

KrFs landsstyre samles på Stortinget mandag klokken 12 for å gi sitt råd til stortingsgruppa om hvordan KrF skal stemme når forslaget om mistillit mot Listhaugbehandles som første sak i Stortinget tirsdag.

Ap, Senterpartiet, SV og MDG vil stemme for mistillitsforslaget fra Rødt, som dermed bare trenger KrFs støtte for å få flertall.

– Verken Høyre, SV eller noen andre partier bør nå be KrF om noe som helst. De må selv bestemme seg for hva de mener er riktig, og da ut fra hva det denne saken handler om – nemlig om opptredenen til justisministeren, sier Lysbakken.

– Uhørt

Også i Frp vekker forslaget om å flytte Listhaug reaksjoner.

– Det er helt uhørt at en opposisjonsleder skal bestemme hvem som skal bekle statsrådspostene. Jeg forventer at Erna og Siv ikke aksepterer det, sier stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) til NTB.

Også partiets parlamentariske leder Hans Andreas Limi mener forslaget ikke er akseptabelt.

– Ap har skjønt hva de har satt i gang. Et spill som i ytterste konsekvens kan føre til en regjeringskrise, sier Limi til VG.

Privatpraktiserende

Lysbakken avviser Hellelands påstand om at opposisjonen forsøker å skape en ny form for parlamentarisme.

– Det som er en ny form for parlamentarisme, er at statsministeren aksepterer at landet har en privatpraktiserende justisminister. Derimot er det en helt normal del av vårt politiske system at Stortinget sier fra dersom en statsråd ikke lenger har tillit. Dette vet også Helleland utmerket godt, sier SV-lederen til NTB.

Også fra de andre opposisjonspartiene kommer det tilsvarende vurderinger, uten at noen vil si det høyt rett før KrF samler troppene for å avgjøre Listhaugs og muligens Solberg-regjeringens skjebne.

Toppmøte i KrF

Kilder i regjeringsapparatet sier at Solbergs regjering går av dersom KrF støtter mistillitsforslaget mot Listhaug.

KrF-leder Knut Arild Hareide samlet mandag morgen sine to nestledere Olaug Bollestad og Kjell Ingolf Ropstad for å diskutere spørsmålet.

– Pågangen har vært stor gjennom helgen, sa Hareide til NTB. Han bekreftet at han gjennom helgen har hatt kontakt med Solberg, men ville ikke si noe om innholdet i samtalene.

– Rådet fra landsstyret til stortingsgruppa vil veie tungt, sier kommunikasjonssjef Mona Høvset.

Samtidig kan rådet være så sprikende eller så åpent formulert at KrFs endelige svar på statsminister Erna Solbergs ventede kabinettsspørsmål, først vil komme under debatten.

Frp-lederen håper på KrFs støtte

Frp-leder Siv Jensen sier hun håper at KrF ikke vil stemme for Rødts mistillitsforslag mot justisminister Sylvi Listhaug (Frp).

– Nå er det sånn at regjeringen og Sylvi Listhaug har gitt en uforbeholden unnskyldning fra Stortingets talerstol. Jeg håper selvfølgelig at KrF ikke stiller seg bak det mistillitsforslaget som ligger i Stortinget. Jeg mener hensynet til landet er viktig for at vi kommer oss videre, sier Frp-leder og finansminister Siv Jensen mandag formiddag.

Hun understreker at det er statsminister Erna Solberg (H) og ikke opposisjonen som avgjør regjeringens sammensetning og statsrådsposter.

– Statsministeren bestemmer sammensetningen av regjeringen. Statsministeren vil svare på spørsmål rundt mistillitsforslaget, og det har hun varslet at hun vil gjøre i Stortinget i morgen, sier Jensen.

Facebookinnlegg

Bakgrunnen for mistillitsforslaget mot Listhaug er et Facebook-innlegg. Fredag 9. mars la Listhaug ut et bilde av al-Shabaab-krigere og hevdet at Arbeiderpartiet setter terroristers rettigheter foran nasjonens sikkerhet. Posten ble slettet fra Listhaugs Facebook-side etter fem dager fordi hun ikke hadde rett til å bruke bildet.

Innlegget skapte sterke reaksjoner, og Listhaug anklages for å nøre opp under hatefulle konspirasjonsteorier mot Ap. En samlet opposisjon vedtok torsdag sterk kritikk mot henne.

Bakgrunnen for posten var at Stortinget har behandlet et forslag om å ta fra fremmedkrigere statsborgerskapet, dersom de også har statsborgerskap i et annet land. Til forskjell fra regjeringen mener Ap at saken må avgjøres i domstolen. Dette ble også Stortingets vedtak.

(©NTB)

Fakta om kabinettsspørsmål og mistillitsvotum

  • Kabinettsspørsmål er et pressmiddel en regjering kan bruke overfor Stortinget for å få en sak vedtatt.
  • Når en regjering eller et regjeringsmedlem truer med å forlate sin stilling om ikke det nødvendige flertall stemmer for, stiller de kabinettsspørsmål.
  • I Norge har kabinettsspørsmål blitt brukt en rekke ganger. Regjeringene Kåre Willoch i 1986 og Kjell Magne Bondevik i 2000 gikk av som følge av et kabinettsspørsmål som ikke fikk den nødvendige støtte.
  • Et mistillitsforslag kan rettes mot regjeringen samlet eller enkelte av dens medlemmer.
  • Det stilles ikke noe krav til begrunnelse for mistillitsforslaget. Politisk uenighet eller ønske om regjeringsskifte kan være grunnlag for mistillitsforslag. Andre ganger brukes mistillitsforslag som reaksjon på brudd på konstitusjonelle plikter, for eksempel regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget.
  • Dersom mistillitsforslaget får flertall i Stortinget, har regjeringen eller statsrådene vedtaket gjelder en rettslig plikt til å gå av.
  • I norsk parlamentarisk praksis har mistillitsforslag forekommet ofte, men bare få ganger er det blitt vedtatt. Blant de mest kjente er mindretallsregjeringen til Einar Gerhardsen som ble felt i 1963 etter Kings Bay-saken.

(Kilde: Store norske leksikon)

Artikkeltags