Ap sier nei til tvangssammenslåing

MOT TVANG: Martin Kolberg er blant Arbeiderpartiets stortingspolitikere som nå har levert representantforslaget mot tvangssammenslåing.

MOT TVANG: Martin Kolberg er blant Arbeiderpartiets stortingspolitikere som nå har levert representantforslaget mot tvangssammenslåing. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Lise Christoffersen og Martin Kolberg (Ap) står bak et representantforslag som sier nei til tvangssammenslåing av Buskerud, Akershus og Østfold til region Viken.

DEL

I juni sikret Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig folketall flertall for kommune- og regionreformen på Stortinget.

Det betyr at det fra 2020 vil være 354 kommuner og 11 fylker.

Region Viken inneholder Buskerud, Akershus og Østfold. Denne vil være, med sine vel 1,1 millioner innbyggere, landets største region.

Fylkestingene i det som skal bli Viken-regionen sa alle nei til en ny, stor region.

LES OGSÅ: Valgresultatet betyr fortsettelse for Viken-planene

Mot tvangssammenslåing

– Arbeiderpartiet støtter vedtakene i Østfold, Akershus og Buskerud fylkeskommunen om å unngå å bli slått sammen med tvang, skriver Ap i en pressemelding.

Partiets stortingsrepresentanter Martin Kolberg, Lise Christoffersen, Stein Erik Lauvås, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli og Nina Sandberg går med et representantforslag inn for å opprettholde fylkene som i dag.

Representantforslaget lyder slik:

– Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om at den vedtatte tvangssammenslåingen av fylkeskommunene Østfold, Akershus og Buskerud til én region oppheves, og at de tre fylkeskommunene består som i dag.

LES OGSÅ: Ellen Due Brynjulfsen: Ønsker du at region Viken skal bli en realitet?

Representantforslag

Stortingsrepresentantene kan på eget initiativ ta opp saker i Stortinget – representantforslag.  

Representantforslagene blir behandlet på samme måte som saker fra regjeringen. Det finnes tre typer av representantforslag:

  • Representantforslag  S er forslag til vedtak vedrørende alminnelige saker og budsjettsaker (stortingsvedtak)
  • Representantforslag  L er forslag til vedtak vedrørende lovsaker (lovvedtak)
  • Representantforslag  L S er forslag til vedtak vedrørende både alminnelige saker, budsjettsaker (stortingsvedtak) og lovsaker (lovvedtak)

Representantforslagene består vanligvis av to deler: Bakgrunn inneholder en begrunnelse for forslaget som blir lagt frem, deretter følger selve forslaget.

Representantforslaget blir først sendt til en komité for behandling der. Komiteen avgir deretter en innstilling til Stortinget. Er det behov for utredning, foreslår komiteen at forslaget sendes til regjeringen for utredning der.

Representanter fra ulike partier kan gå sammen om representantforslaget, men en enkelt representant kan også fremme en sak alene.

Representantforslagene trykkes som en del av dokumentserien, derfor kalles de også «Dokument nr. 8» eller «Dokument 8-forslag». I løpet av en sesjon blir det behandlet godt over hundre representantforslag.

Kilde: Stortinget

Artikkeltags