DNB: Norges Bank er ferdig med renteøkningene - kronen blir rekordsvak

REKORDSVAK KRONE: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets advarer nordmenn mot en enda svakere krone.

REKORDSVAK KRONE: Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets advarer nordmenn mot en enda svakere krone. Foto:

Av

Gladnytt til alle låntakere: DNBs sjeføkonom Kjersti Haugland tror Norges Bank er ferdig med renteøkningene. Men du må regne med enda dyrere utenlandsferier.

DEL

DNBs sjeføkonom har tidligere trodd på minimum en renteøkning fra Norges Bank de nærmeste to årene. Nå avlyser hun videre renteøkninger, til glede for låntakerne. Hovedårsak: Det går dårligere internasjonalt enn ventet, som vil smitte over på norsk økonomi.

– I første omgang tror vi Norges Bank på rentemøtet i september vil skyve på planene og utsette første heving til desember. Men gitt at det utspiller seg det vi tror de neste månedene, vil Norges Bank avstå fra videre renteøkninger. De er ferdig for denne gang, sier Haugland til Nettavisen Økonomi.

– Men det er ikke noe sunnhetstegn, tilføyer hun. Rekordlave renter er et tegn på svak økonomisk vekst.

LES OGSÅ: Rentehopp gir dyrere boliglån – og renten skal videre opp

Rekordsvak

Og DNB spår også en rekordsvak krone fremover. Storbanken venter i løpet av høsten at kronen svekke seg til 10,20 kroner mot euro og nesten 9,30 kroner mot en dollar.

– Det reflekterer de negative nyhetene vi tror kommer i løpet av dette halvåret, og som vi tror ikke er priset inn i markedet nå. Hvis vi har rett i våre spådommer, vil USA legge på en ekstra biltoll på europeiske biler. Det vil svekke veksten i eurosonen og påvirke Norges eksportvekst negativt.

– Vi mener også at det er mer enn 50 prosent sannsynlighet for at Storbritannia må forlate EU uten en avtale, og tror ikke det er priset inn. En slik usikkerhet gir økt flukt til trygge havner, og de trygge havnene i valutamarkedet er japanske yen og sveitsiske franc. Det går ut over norske og svenske kroner, advarer sjeføkonomen.

LES OGSÅ: Både DNB og Danske Bank øker rentene på boliglån med inntil 0,25 prosentpoeng.

Går fortsatt bra, men ...

Haugland og kollegaene var ved begynnelsen av 2019 svært optimistiske til utsiktene for norsk økonomi, og gjentok optimismen i april.

– Hva har endret seg mest siden anslagene fra januar og i vår?

– Ved inngangen til dette året gikk norsk økonomi veldig godt, og i Norge har ikke situasjonen endret seg noe særlig, svarer Haugland.

– Det er sterke impulser fra oljesektoren, og Norges Bank har hevet renten som planlagt. Det som har endret seg i negativ retning, er fremtidsutsiktene. Handelskrigen vi i januar spådde ville trappes opp, har inntruffet og eskalert videre, fortsetter hun

I tillegg er det kommet svakere nøkkeltall enn ventet fra Europa, som er Norges viktigste handelspartner. Det skaper økt usikkerhet.

LES OGSÅ: Rente: Nordea har dårlig nytt til alle låntakere

Stemningsdreper

– Så tror vi altså at Trump i løpet av slutten av året innfører biltoll på europeiske biler. Det vil være en stemningsdreper, og tynge europeisk eksport og investeringer enda mer mot slutten av året og inn i 2020. Det er også dårlig nytt for norske eksportører utenfor oljesektoren, som vil merke at etterspørselen svekkes, sier Haugland.

En hard såkalt Brexit er selvfølgelig verst for Storbritannia, men vil også få konsekvenser for norsk økonomi.

– Utsiktene for norsk eksport og bedriftsinvesteringer har derfor svekket seg. Akkurat nå ser det bra ut for industrien, det er utsiktene som ser svakere ut, understreker DNBs sjeføkonom.

Økende ledighet

Haugland tegner ikke et svart bilde av norsk økonomi, men et bilde der den økonomiske veksten er så svak, at arbeidsledigheten vil bikke opp igjen fra lave nivåer. Det vil etter hvert også ramme lønnsveksten, men husholdningene får etter DNBs prognoser noe mer å rutte med, med fortsatt jobbvekst, lave renter og lavere prisvekst.

– Norge er ikke immun for det som kan komme, men forbrukerne vil klare seg relativt godt, sier Haugland. Men utenlandsferiene kan altså bli enda dyrere, fordi kronen kan nå nye bunnivåer mot nøkkelvalutaer som euro og dollar.

Den norske kronen er allerede i dag svært svak. Selv proffene i valutamarkedet må ut med 10 kroner for en euro og nesten 9 kroner for en dollar, de effektive kursene for vanlige folk er enda høyere.

Godt over 10 kroner

Men nå spår DNB Markets i sine ferske markedsprognoser at kronen de nærmeste månedene kan svekke seg til rekordsvake 10,20 mot euro og til nesten 9,30 mot dollar.

Haugland og de andre DNB-ekspertene tror derimot at de korte pengemarkedsrentene vil holde seg stabil rundt 2,6 prosent det nærmeste året. Det skyldes troen på at Norges Bank i denne omgang er ferdig med rentehevingene.

Mer å rutte med

Får DNB-ekspertene rett, er det godt nytt for låntakere med flytende boliglånsrenter. Da er det ingen påfallende grunn for bankene å heve disse rentene ytterligere.

Det ligger an til en svært god lønnsvekst i år og neste år. DNB tror lønningene vil stige med 3,3 prosent i 2019 og 2020, og at lønnsveksten holder seg på minst 3 prosent frem til 2022. Samtidig vil prisstigningen falle til under 2 prosent, som betyr en god del mer å rutte med i lommeboka for mange lønnstakere.

Boligprisene ventes nasjonalt å stige i takt med konsumprisene, rundt et par prosent Arbeidsledigheten vil stige noe fra dagens nivåer, men forbruket spås å øke med rundt 2 prosent. Kombinert med fortsatt lave renter, ser det bra ut for husholdningene fremover.

LES OGSÅ: Salget av eneboliger går ned

Nordavind

Men den seneste store markedsrapporten til DNB Markets har fått tittelen «Nordavind fra alle kanter». DNB peker på at en opptrapping i handelskrigen mellom USA og Kina og en svekket global vekst har ført til turbulente markeder i år.

Handelsbarrièrer og usikkerhet ser ut til å tårne seg videre opp i tiden som kommer. Det vil ifølge DNB legge en ytterligere demper på den global veksten og dytte de lange rentene ytterligere ned fra allerede svært lave nivåer.

Det positive er at relativt solide husholdninger i kombinasjon med en rentepolitikk og offentlig budsjettpolitikk trolig vil hindre at det blir nedgang i de største økonomiene.

Artikkeltags