Gå til sidens hovedinnhold

Ofrer ikke matjord for asfalt og motorvei

Artikkelen er over 8 år gammel

Lokale bønder varsler kamp mot vegvesenets trasèvalg.

Grunneierne langs de foreslåtte E16-traseene er lite lystne på å avgi super matjord for å lage ny motorvei.

– Hvorfor ikke legge nye E16 og nye Ringeriksbanen i samme korridor, foreslo de fremmøtte, rundt 40 i tallet.

29 ulike linjer

Bøndene er bekymret for å måtte avgi enda mer dyrkbar jord i fremtiden. Det som bekymrer er planlagte kryss, bussholdeplasser og pendlerparkeringer som vil sluke enda mer matjord.

Jan Fredrik Hornemann på Stein gård, og grunneier på Steinssletta, trakk fram hensynet til våtmarksområdene. Ramsar-konvensjonen kan presse fram føringer på bekostning av dyrket mark.

– Hva med å legge E16 i lang undersjøisk tunnel eller i bru over? spurte fremmøtte.

29 alternative løsninger, fordelt på fem korridorer, er foreslått. Bøndene hadde lyst til å rette på de røde, rosa, blå, grønne og gule korridorene på kartet. For uansett hvor nye E16 kommer i 2043, vil landbrukseiendommer bli berørt.

Fra Statens vegvesen møtte planleggingsansvarlig Gert Myhren og Frode Bye, fagansvarlig for konsekvensutredningen på flere felt, deriblant arealbeslag av dyrkbar mark.

Mager trøst?

– Den gule korridoren gjennom Åsa kommer neppe. Den er trafikalt det dårligste alternativet og vil gi en halv mil lengre reisevei. 90 prosent vil derfor velge den gamle veien, beroliget Myhren.

Frode Bye orienterte blant annet om konsekvenser for natur- og kulturmiljø og naturressurser.

– 80 prosent er kornarealer. Ut fra produksjon per dekar, blir det et tap på 260 tonn korn per år, sa han.

Bussturen med Askeladden gikk til de flotteste jordbruksområdene på Steinssletta, Vik, Røyse og Helgelandsmoen der traseer er foreslått å gå.